Hilma af Klint

Hilma af Klint ble født på Karlberg slott i Solna utenfor Stockholm. Hennes far, Fredrik af Klint, var marineoffiser, og Hilmas oppvekst i en kristen middelklassefamilie var et viktig utgangspunkt. Familiens status og støtte var en forutsetning for å kunne følge lidenskaper eller ambisjoner som kvinne rundt denne tiden.

Af Klint ble utdannet ved kunstakademiet i Stockholm 1882–1887. Hun var blant de første kvinnene i verden som fikk studere kunst på akademiet. I Sverige hadde kvinner mulighet til å studere ved Kungliga Akademien allerede fra 1864, mens i land som eksempelvis Tyskland var ikke dette aktuelt før i 1919. På kunstakademiet dannet hun sammen med fire andre kvinner gruppen De fem. De møttes i en felles interesse for spiritualisme og samarbeidet også kunstnerisk. Særlig Anna Cassel (1860–1937) skal ha arbeidet tett med af Klint, og trolig er enkelte verker tilskrevet af Klint malt av henne.

Af Klint var en habil, om enn konvensjonell portrett- og landskapsmaler, og det var disse bildene hun stilte ut og livnærte seg på, mens hun i relativ hemmelighet arbeidet på sitt okkulte livsverk.

Da gruppen De fem ble dannet i 1890, var af Klint fortsatt i et tidlig stadium i sitt kunstnerskap. Gruppen bestod av Cassel, Sigrid Hedman, Cornelia Cederberg og en venninne som bare ble kjent som Mathilde N.

De fem fant kunstnerisk inspirasjon blant annet ved å gjennomføre seanser. Målet var å havne i en transe og komme i kontakt med ånder fra «den andre siden». Fra omkring 1896 tok gruppen i bruk automatisk skrift i sin kunstproduksjon. For af Klint utviklet dette seg til automatisk maling. Hun kunne male hele bilder i en transetilstand og påstod at hånden ble veiledet av åndene. Etter hvert ble åndene navngitt som Amaliel, Gregor, Ananda og Clement. Af Klints mål var å male på astralplanet. Dette skulle tidvis stå i veien for hennes anerkjennelse som kunstner.

De fem ble oppløst i 1907, noe som førte til at hun i flere år trakk seg tilbake fra kunstlivet i Stockholm.

Af Klint var tidlig opptatt av biologi og botanikk. Hun studerte planter og insekter i naturen, og i 1900–1901 illustrerte hun en bok om hestekirurgi sammen med Anna Cassel. Hun leste naturvitenskapelig litteratur og fant sitt uttrykk i skjæringspunktet mellom vitenskap og spiritualisme.

Af Klint viste en sterk interesse for teosofi, en trosretning basert på eldre og nyere religioner, deriblant nyplatonisme, sufisme, buddhisme og hinduisme. Hun deltok på forelesningene til Annie Besant, president ved Teosofisk samfunn i 1907 og etterfølger av Helena Petrovna Blavatsky. Det var særlig teosofiens forening av vitenskap og religion som resonnerte hos af Klint.

Antroposofien var en viktig inspirasjonskilde for de såkalte «energibildene» av trær og blomster fra 1920. Akvarell var det foretrukne mediet for denne serien, hvor de utflytende fargene representerte motivets indre energi.

I tillegg til planter og trær ble dyr tillagt stor betydning i af Klints motiver. Tidlig på 1900-tallet, sterkt inspirert av darwinismen, arbeidet hun på Evolusjon-serien der blant annet snegleskallet er en gjennomgangsfigur. Sneglen hadde høy status på grunn av dens hermafrodittiske egenskap, som gjør at den kan formere seg effektivt. Maleriet Evolusjon, No. 4, Gruppe VI (1908) viser sneglen flankert av en mann og en kvinne på hver side. Fargene kunne også ha en symbolsk betydning – i den samme serien representerer blått mannen og maskulinitet, mens gult knyttes til kvinnen og femininitet.

Af Klints abstrakte motiver er utført 20 år før Kandinskijs. Hennes bruk av automatskrift var i forkant av surrealistene. Men den automatiserte maleprosessen vakte diskusjon om graden av eierskap af Klint kunne ha til verkets innhold. Kunsthistorikere har også strevd med å trekke forbindelse mellom af Klints kunst og modernistiske impulser i hennes samtid. Dette er noen av årsakene til at det tok tid før det ble skrevet mer omfattende tekster om kunstneren.

Af Klint har likevel blitt sammenliknet med modernistiske pionerer som Kandinskij, Malevitsj og Mondrian. Disse kunstnerne deler kjennetegn som en rik fargebruk og en utvikling mot helt abstrakte verk. Af Klint hadde kjennskap til Kandinskij, som stilte ut i Stockholm i 1916, det samme året som hun begynte arbeidet med serien Parsifal. Men en viktig distinksjon mellom af Klint og mer typiske modernistiske kunstnere er intensjonen med å bruke abstraksjon. Figurene var ikke abstrakte for henne, men fremstilte derimot en skjult del av virkeligheten. Mens Mondrians abstraksjoner gjerne verdsettes for sin konkrete form og geometri, skulle figurene i af Klints verk gi et innblikk i «den andre siden».

I løpet av sitt liv skapte af Klint nærmere 1300 bilder. Flere av de mest sentrale verkene er av monumentalt format, og de største måler 3,28 × 2,40 meter. Motivene viser en utvikling fra figurative, organiske motiver med blomster og natur til en mer geometrisk og etter hvert helt abstrakt bildeverden. Mellom 1905 og 1915 malte hun 193 verk som del av serien Malerier for tempelet, hvorav hele 111 ble skapt i løpet av to år.

• abstrakt kunst
• kunst i Sverige
• modernisme
• teosofi

• Intervju med den svenske kuratoren Daniel Birnbaum om Anna Cassel og Hilma af Klint
• Stiftelsen Hilma af Klints Verk

• Almqvist, Kurt og Louise Belfrage. Hilma af Klint – The Art of Seeing the Invisible. Axel and Margaret Ax:son Johnson Foundation. 2015
• Birnbaum, Daniel. «Afterword» i Hilma af Klint – The Art of Seeing the Invisible. Axel and Margaret Ax:son Johnson Foundation. 2015
• Loreck, Hanne. «Spiritual Alphabetisation». 2015
• Müller-Westermann, Iris. «Hilma af Klint in Her Time and Ours». 2015
• Rosenberg, Raphael. «Was There a First Abstract Painter? Af Klint's Amimetic Images and Kandinsky's Abstract Art». 2015