Herodes Agrippa 2.

Som de fleste andre sønner av slekten Herodes ble også Herodes Agrippa 2 oppdratt ved keiserhoffet i Roma. Han var derfor fortrolig med romersk kultur og tenkesett. Ved farens død i år 44 evt. var Herodes Agrippa bare 17 år, og keiser Claudius valgte å legge Judea under direkte romersk styre. Stattholderen og administrasjonen ble flyttet til den hellenistiske byen Caesaria ved Middelhavet.

Allerede i år 48 evt. fikk den unge Herodes Agrippa 2 retten til å føre overoppsyn med tempelet i Jerusalem, samt retten til å utnevne yppersteprester. Dette ga ham stor makt, både over Judeas offisielle jødiske religionsutøvelse og over det jødiske religiøse livet i diasporaen. Byer som Aleksandria i Egypt hadde på denne tiden en stor jødisk minoritet.

Da onkelen, Herodes av Kalkis (Chalkis), døde i 48 evt. fikk Herodes Agrippa 2 to år senere overta dennes lille lydkongedømme (tetrarki) i Sør-Libanon, nord for det egentlige Judea. I 53 evt. ble han fratatt styringen av Chalkis, og keiser Claudius ga ham tittelen konge over Filippus' tidligere tetrarki i de nordlige delene av områdene øst for elven Jordan, inkludert Golanhøydene. I år 55 evt. utvidet keiser Nero hans område med flere byer i ved Genesaretsjøen i Galiea, samt en mindre by og flere landsbyer i Perea. Selv valgte Herodes Agrippa 2 likevel å bo i Caesaria og Jerusalem.

Som de fleste andre av kongeslekten Herodes var også Herodes Agrippa 2 opptatt av å igangsette store byggeprosjekter og av å utsmykke Jerusalem. Etter mange tiårs byggearbeider ble kong Herodes den stores nye tempel ferdig, og Jerusalems hovedgater ble dekket med marmor.

Både Herodes Agrippa 2. og hans familie hadde tette bånd til de romerske herskerne, samtidig som de forsøkte å bedre jødenes kår. Han skal likevel ikke ha hatt samme tilknytning til jødisk tradisjon som sin far. Forholdet mellom de romerske prokuratorene og Judeas jødiske befolkning ble stadig dårligere. Det var ofte sammenstøt mellom landets ulike befolkningsgrupper og religiøse grupperinger. Avstraffelser og korsfestelser hørte til dagsordenen i denne tiden, som ledet frem til den første jødiske krigen mot romerne (66–70 evt).

Den jødiske oppstanden begynte i Caesaria i år 66 evt., som et oppgjør mellom byens greske og jødiske befolkning og en samtidig oppstand mot den romerske prokuratoren i Jerusalem. Agrippa 2 skal først ha forsøkt å hindre at det skulle bryte ut full krig, men da han ikke lyktes, valgte han romernes side og støttet den romerske generalen Vespasian med tropper. I

år 68 evt. valgte han, sammen med sin søster Berenike, å reise til Roma der han ble godt mottatt. Han ble også venn med den rundt ti år yngre jødiske historikeren og forfatteren Josefus, som etter tempelets brann og Jerusalems ødeleggelse også valgte å bosette seg i Roma. Under både Vespasian (som ble keiser i år 69 evt.) og hans etterfølger Titus ble Herodes Agrippa 2s landområder utvidet, men det er uklart om han selv vendte tilbake til Midtøsten. Tempelet i Jerusalem lå i grus, presteskapet hadde mistet sin betydning, byen var ødelagt og de områdene han var konge over hadde få jødiske innbyggere.

• Midtøstens historie
• Romerriket

• Josephus: The Essential Writings. A Condensation of Jewish Antiquities and The Jewish War. Oversatt og redigert av Pauls L. Maier.Kernel Publications, Grand Rapids, U.S.A. 1991.
• Josephus: New Complete Works of Josephus Flavius. Oversatt av William Winston (1737). Kommentert av Paul L. Maier. Kernel Publications. Grand Rapids. 1999/2016.
• Josefus: Hovedverk. En forkortelse av Den jødiske oldtidshistorie og Den jødiske krig . Redigert av Paul. L. Mayer. Bokklubben 1999.