Henrik Mohn var en norsk meteorolog, ansett som grunnleggeren av norsk meteorologi.
Han ble bergkandidat i 1858, universitetsstipendiat i astronomi 1860, og var 1866–1913 professor i meteorologi og bestyrer av det nyopprettede meteorologiske institutt.
Mohn organiserte den systematiske meteorologiske utforskning av landet og la grunnlaget for den første værvarslingstjeneste som særlig tok sikte på stormvarsling.
Han utgav i 1872 Om vind og veir. Meteorologiens Hovedresultater, som ble oversatt til sju språk. En sterkt utvidet og modernisert utgave med tittelen Meteorologi kom 1903.
Mohns vitenskapelige hovedarbeid ble utført sammen med professor Cato Maximilian Guldberg: Études sur les mouvements de l'atmosphère (1876–80). Her forsøkte man å forklare bevegelsene i atmosfæren ut fra dynamiske og termodynamiske lover. Samme opplegg preger det banebrytende verk Nordhavets dybder, temperatur og strømninger. Mohns Klimatabeller utkom 1895–1906, og til instituttets 50-års jubileum i 1916 kom Klima-atlas for Norge.
Mohn gav meteorologisk veiledning og sørget for meteorologisk utstyr til flere polarekspedisjoner, ikke minst til Nansens ferd med Fram. Han bearbeidet materiale fra Nansens, Sverdrups og Amundsens ekspedisjoner, og gav derved et verdifullt bidrag til beskrivelsen av polarstrøkenes meteorologi.
Mohn deltok med iver i internasjonalt meteorologisk samarbeid og innså på et tidlig tidspunkt at slikt arbeid var en forutsetning for meteorologiens vitenskapelige og praktiske utvikling.
Han var bror av Emanuel Meyer Mohn og Jacob Neumann Mohn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.