Hendrik Antoon Lorentz var en nederlandsk fysiker. Han fikk sammen med Pieter Zeeman Nobelprisen i fysikk i 1902 for arbeider innen elektromagnetisme. Han er også kjent for utviklingen av lorentztransformasjoner.
Hendrik Antoon Lorentz
Faktaboks
- Uttale
- lˈå:r-
- Født
- 18. juli 1853, Arnheim, Nederland
- Død
- 4. februar 1928, Haarlem, Nederland
Biografi
I 1878 ble han professor i fysikk i Leiden, fra 1912 var han forskningsdirektør for Teiler-instituttet i Haarlem og ekstraordinær professor i Leiden.
Forskning
Elektronteori
Lorentz gjorde grunnleggende arbeider over elektronteorien (1895), og viste at James C. Maxwells elektromagnetiske ligninger kan utledes når man antar at elektrisiteten eksisterer i form av elektroner, partikler som man den gang ikke kjente til. Da Pieter Zeeman i 1896 fant forandringen av lysets bølgelengde når lysemisjonen skjer i et magnetfelt (zeemaneffekt), kunne han forklare effekten ved Lorentz' elektronteori og kunne bestemme elektronets spesifikke ladning. For disse arbeidene delte Lorentz og Zeeman Nobelprisen i fysikk i 1902.
Lorentztransformasjoner
I 1892 fremsatte Lorentz hypotesen om lorentzkontraksjonen. I 1904 anvendte han forkortningshypotesen på elektronene og utledet de lorentzske transformasjonsligninger (se lorentztransformasjoner).
Havstrømmer
Fra 1919 ledet Lorentz undersøkelser og foretok beregninger av havstrømningenes innflytelse ved tørrleggingen av Zuidersjøen, et arbeid av stor praktisk betydning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.