Haiti

Haiti er et svært fjellrikt land, med fire fjellkjeder av kalkstein som strekker seg gjennom landet. Lengst nord ligger Massif du Nord, som strekker seg østover inn i Den dominikanske republikk, der den kalles Cordillera Central. Sør for Massif du Nord ligger de mindre kjedene Montagnes Noires og Chaînes des Matheaux, og helt sør ligger Massif du Sud, med landets høyeste fjell Pic la Selle (2674 meter over havet). Mellom fjellkjedene finnes små lavlandsområder og forsenkninger, deriblant den fruktbare Artibonitedalen, som er et svært viktig landbruksområde.

Det vokser mangroveskog langs deler av kysten. Det var tidligere regnskog i nord, men det meste er hogd ned. Det er savanne mot sør og i innlandsdalene.

Haiti ligger på grensen mellom den karibiske plate og den nordamerikanske plate, og er svært utsatt for jordskjelv. I januar 2010 ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv med episenter i Léogâne vest for hovedstaden Port-au-Prince. Skjelvet ble målt til 7,0 på Richters skala og forårsaket store skader. I tiden etter hovedskjelvet kom 45 etterskjelv. Anslagsvis omkom 200 000, og 300 000 ble skadet. Rundt én million ble hjemløse, og tre millioner ble direkte avhengig av nødhjelp som følge av jordskjelvet. De materielle skadene var enorme.

• Les mer om Haitis geografi, klima på Haiti, planteliv på Haiti og dyreliv på Haiti.

Folketallet i Haiti er anslått til cirka 10,8 millioner (2018). Det meste av befolkningen er etterkommere av afrikanske slaver. Resten er i hovedsak av europeisk/blandet herkomst, og utgjør den økonomiske og politiske eliten i et land med store sosiale forskjeller.

Befolkningstettheten er svært høy. Stor fattigdom på landsbygda har bidratt til at mange har reist inn til storbyene. Mange har også utvandret til USA og Den dominikanske republikk. Den største byen er hovedstaden Port-au-Prince, med en befolkning som i 2018 ble anslått til i overkant av 2,6 millioner. Cap-Haïtien i nord teller rundt 250 000 innbyggere.

Flesteparten av befolkningen er kristne som utgjør om lag 68,5 prosent, og rundt 24 prosent er protestanter. Om lag 75 prosent praktiserer også voodoo, en tradisjonell, folkelig religionsform basert på elementer fra vestafrikanske religioner og katolisisme.

Mer enn 90 prosent har kreolsk som morsmål, resten er tospråklig. Fra 1987 har haitisk kreolsk være offisielt språk sammen med fransk.

• Les mer om Haitis befolkning.

Styresettet i Haiti er svært ustabilt, og preget av stadige militære intervensjoner og autoritære presidentstyrer, ikke minst under far og sønn François Duvalier («Papa Doc») og Jean-Claude Duvalier («Baby Doc»), som styrte landet med jernhånd fra 1957 til 1986. Det undertrykkende regimet under far og sønn Duvalier baserte seg blant annet på Tonton Macoutes, presidentens private sikkerhetsstyrke.

Ifølge landets grunnlov av 1987, vedtatt etter Duvalier-regimets fall, er Haiti en demokratisk republikk, med stemmerett for alle over 18 år. Styret er basert på prinsippet om maktfordeling mellom en folkevalgt nasjonalforsamling, en president valgt av folket, en statsminister og en regjering, og domstolene. Nasjonalforsamlingen omfatter to kammer, et deputertkammer og et senat. Presidenten velges for fem år.

En begynnende demokratiseringsprosess ble avbrutt av et militærkupp i 1991. Sivilt styre ble gjenopprettet i 1994 etter hardt press fra FN og USA. Et nytt kuppforsøk ble slått ned i 2001, og i 2004 ble president Jean-Bertrand Aristide tvunget til å gå av.

USA har ved flere anledninger gått til militær inngripen i landet, senest i 1994 under operasjon «Uphold Democracy». Fra 2004 var FN-styrken MINUSTAH (Mission des Nations Unies pour la stabilisation en Haïti) utplassert i Haiti. De skulle, ifølge deres eget mandat, bidra til stabilisering, sikkerhet og demokratisering i Haiti. MINUSTAH møtte imidlertid også kraftig kritikk, og ble beskyldt både for overgrep mot sivilbefolkningen og for å ha innført kolera til landet.

Haiti er inndelt i ti departementer, som igjen er delt inn i arrondissementer og kommuner.

Haiti er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken; for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen av amerikanske stater og Cotonou-avtalen. Landet har begrenset observatørstatus i CARICOM.

• Les mer om Haitis politiske system og Haitis forsvar.

Før Kristoffer Columbus kom til Hispaniola i 1492, var øya bebodd av rundt en halv million taino arawaker. Disse ble brukt som slaver på sukkerplantasjer og nærmest utryddet av Spania i løpet av 50 år. Fra 1512 ble et stort antall afrikanske slaver innført, men spanjolene fant lite av interesse på den vestlige delen av øya, og kontrollen over den delen som senere skulle bli Haiti ble i 1697 overtatt av Frankrike.

Slavene ble ekstremt brutalt utnyttet av plantasjeeierne. Tortur, mishandling, bestialiteter av alle slag, var daglig kost på plantasjene i kolonien som den gang het Saint Domingue. Til tross for opprør og opptøyer mot slaveriet fra første stund var det ikke før i 1804 at de slavegjorte omsider kastet koloniherrene ut av landet og dannet den første frie svarte republikken, der tidligere slaver nå skrev grunnloven. Den haitiske revolusjonen – som den ofte omtales som – startet i 1791, i kjølvannet av den franske revolusjon i 1789. Over 100 000 slaver gjorde opprør, med krav om å bli frie borgere. Under ledelse av Toussaint Louverture (1743–1803) kjempet de en hard kamp, og i 1801 kontrollerte opprørerne hele øya. Napoleon intervenerte, og Louverture ble tatt i fransk fangenskap. Men slaveopprøret lyktes, og i 1804 kunne opprørerne under ledelse av Jean-Jacques Dessalines erklære uavhengighet for Haiti.

Frankrike anerkjente landets uavhengighet først i 1825, mot at Haiti, under trusler om militær intervensjon, betalte plantasjeeierne 150 millioner franc i kompensasjon. Beløpet ble i 1838 redusert til 90 millioner franc, og bidro til at Haiti ble svært tynget av gjeld. Denne påtvungne gjeldsbyrden fra nasjonens fødsel er en av flere årsaksforklaringer når man undersøker Haitis nåværende svært vanskelige situasjon.

Gjennom hele 1800-tallet var Haiti preget av politisk kaos, og de sosiale forskjellene økte. I en periode fra 1820 var øya forent, før et opprør i Santo Domingo i 1843 førte til en ny deling mellom Haiti og Den dominikanske republikk. Fra 1843 til 1915 regjerte 22 diktatorer i Haiti. Fra 1915 til 1934 var Haiti okkupert av USA. Tiden som fulgte var preget av intervensjoner, kupp og lange perioder med diktatorer, deriblant far og sønn Duvalier (1957–1986).

I desember 1990 ble det første frie valget i Haitis historie avholdt. Det ble vunnet av presten Jean-Bertrand Aristide, som med stor støtte fra landets fattige fikk 70 prosent av stemmene. Allerede i september 1991 ble han avsatt i et militærkupp. Aristide flyktet til USA i eksil, mens Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og USA innførte sanksjoner mot Haiti. I 1994 gikk en FN-styrke under USAs ledelse inn i landet. Kort tid etter ble Aristide gjeninnsatt. I 1996 overtok tidligere statsminister René Preval. I desember 2000 ble Aristide igjen valgt til president, før han ble avsatt i et kupp i 2004.

• Les mer om Haitis historie og Haitis samtidshistorie.

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. Allerede før det voldsomme jordskjelvet i 2010 var landet fullstendig avhengig av økonomisk hjelp utenfra. 60 prosent av statsbudsjettet, og 90 prosent av alle offentlige investeringer ble finansiert gjennom bistand. Jordskjelvet forverret situasjonen ytterligere. Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) har anslått gjenoppbyggingskostnadene til 14 milliarder amerikanske dollar; mer enn det dobbelte av landets bruttonasjonalprodukt.

Økonomien i landet består i stor grad av tjenester, handel, jordbruk og industri. 40 prosent av befolkningen er avhengig av jordbrukssektoren, men som av flere grunner har blitt kraftig svekket.

De sosiale forskjellene i Haiti er enorme, og fattigdommen er stor. Om lag 60 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2018). Før jordskjelvet levde rundt 80 prosent av innbyggerne på mindre enn to dollar om dagen. Anslagene for arbeidsløshet varierer, noen anslår at så mange som 70 prosent av arbeidsstyrken står uten arbeid.

Haiti regnes som et av verdens mest korrupte land.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Haiti og mynt, mål og vekt i Haiti.

Haitis kultur har sterke vestafrikanske røtter, men er også sterkt påvirket av den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette er tydelig innen blant annet musikk, litteratur, språk og utdanningssystem.

Etter uavhengigheten i 1804 var litteraturen i Haiti preget av patriotisme og understreket Haitis lederrolle i kampen mot slaveri og kolonimakter. Litteraturen etter 1950 var også preget av politiske forhold, både av Duvalier-familiens diktatur i Haiti og av den tredje verdens kamp for politisk og kulturell selvstendighet. En rekke av Haitis fremste forfattere har i kortere eller lengre perioder levd i eksil av politiske grunner.

Fra gammelt av er teater populært i Haiti. Det ble skrevet en lang rekke skuespill i forbindelse med Haitis løsrivelseskamp fra Frankrike i perioden 1791 til 1804, med vekt på det seirende slaveopprøret og de revolusjonære ledernes tragiske død. Patriotiske skuespill ble også skrevet i forbindelse med den amerikanske marinens okkupasjon av landet mellom 1915 og 1934, blant annet Dominique Hippolytes Le Forçat (1923, 'Fangen'). I 1953 satte dramatikeren Félix Morriseau-Leroy opp sitt eget skuespill Antigone en créole ('Antigone på kreolsk'), et forsøk på å vise at det var mulig å lage teater på det kreolske blandingsspråket som brede lag av befolkningen taler.

Dramatikeren Franck Fouché benyttet seg av episke teknikker i kombinasjon med katolske ritualer og elementer fra den lokale voodoo-kulturen. Han kombinerte dermed teater og ritualer, for eksempel i skuespillet Kaselezo (1985), som handlet om en blind voodoo-prestinne.

Den mest kjente dramatikeren fra 1980-årene er Gérard Chenet (født 1927, bosatt i Senegal). I de siste tiårene har flere forfattere skrevet skuespill og romaner på kreolsk for å gjøre dette til et fullverdig nasjonalt språk. Den mest markante blant dem er Frankétienne (Franck Etienne).

Haitis mest kjente kunstner i de senere år er Hervé Télémaque (født 1937), bosatt i Frankrike.

Haiti har to dagsaviser som trykkes på fransk i Port-au-Prince; LeMatin, som ble grunnlagt i 1908 (opplag 2007: cirka 5000), og kveldsavisen Le Nouvelliste, grunnlagt 1898 (opplag cirka 6000).

Haitis skolesystem er basert på det franske skolesystemet.

• Les mer om skole og utdanning i Haiti, medier i Haiti, litteratur i Haiti, kunst i Haiti, musikk i Haiti og teater i Haiti.

Norges forbindelser med Haiti er først og fremst knyttet til bistand gjennom Kirkens Nødhjelp, Stiftelsen Prosjekt Haiti og Digni. De bilaterale økonomiske forbindelsene er svært begrenset, eksporten fra Norge til Haiti utgjorde i 2010 bare 19 millioner kroner.

Etter jordskjelvet ble det klart at Norge ville bidra med 200 millioner kroner til det humanitære arbeidet. I tillegg ville Norge bidra med 600 millioner kroner i langsiktig støtte, hvorav omtrent 60 prosent var tenkt kanalisert gjennom Haiti Reconstruction Fund (HRF).

Norge har et honorært generalkonsulat i Port-au-Prince. Den norske ambassaden på Cuba har også ansvar for Haiti. Haiti er representert i Norge ved sin ambassade i Berlin.

• FN-sambandet om Haiti
• Utenriksdepartementets landsider om Haiti
• BBCs landside om Haiti
• CIA World Factbook om Haiti
• Om Haiti og språk: MiT-Haiti Initiative -STEM Education in Kreyol.