Hainaut

Provinsen dreneres av elvene Schelde, Dender og Sambre. Den vestligste del av Hainaut, omkring Scheldes øvre løp, omfatter en del av slettelandet Flandern. Helt i sørøst, ved Chimay, stikker en utløper av Ardennene inn i provinsen. Mesteparten av provinsen tilhører Hainaut-platået, som består av fruktbar løsjord.

Hainaut er en tett befolket og sterkt urbanisert, spesielt ved industriområdene langs Sambre.

Området er et av Belgias rikeste jordbruksdistrikter, med dyrking av særlig hvete og sukkerroer, samt et intensivt storfehold. Mellom Sambre og Schelde ligger tre av Belgias største kullfelter: Borinage omkring hovedstaden Mons, Centre omkring La Louvière og Charleroi-bassenget. Produksjonen av kull har på det nærmeste opphørt, men kullfeltene hører fortsatt til de viktigste industriområdene i Belgia. Spesielt omkring Charleroi og Mons finnes en omfattende tungindustri, med jern- og stålverk, glassverk, kjemiske fabrikker og steinindustri. Tekstilindustrien er lokalisert til den vestlige delen av provinsen, med Tournai som sentrum.

I Casteau, nær Mons, ligger SHAPE, NATOs europeiske hovedkvarter.

Caesar fikk kontroll med området 57 fvt. På 400-tallet kom det under frankerne. Ved frankerrikets deling 843 tilfalt Hainaut keiser Lothar 1. 1086 kom grevskapet under huset Avesnes, og ble 1299 forent med Holland og Zeeland. I 1433 kom Hainaut til Burgund, og med dette i 1477 til Habsburg. Valenciennes-området ble 1678 avstått til Frankrike. Resten av Hainaut ble annektert av Frankrike under Napoleonskrigene, men ble avstått til kongeriket Nederland i 1814 og gjort til en del av Belgia i 1831.

• Belgia
• Belgias geografi
• Belgias historie
• Byer i Belgia