Bestemmelsen uttrykker og sidestiller at statens myndigheter skal «respektere og sikre» både Grunnlovens egne menneskerettigheter og menneskerettigheter slik de er nedfelt «i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Dette førte i en periode til uklarhet og diskusjon om hvorvidt noen av de internasjonale konvensjonene kunne sies å ha fått grunnlovs trinnhøyde, og i så fall hvilke. Spørsmålet ble avklart av Høyesterett i plenum i desember 2016 i Holship-saken. Her slo Høyesterett fast at:
«Grunnloven § 92 ikke kan tolkes som en inkorporasjonsbestemmelse, men må forstås som et pålegg til domstolene og andre myndigheter om å håndheve menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett.» (Kilde: HR-2016-2554-P premiss 70).
Med dette ble det slått fast at § 92 ikke kan forstås som en bestemmelse som gir grunnlovs rang til menneskerettskonvensjoner som Norge er part til. Grunnlovs rang er forbeholdt grunnlovens egne bestemmelser om menneskerettigheter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.