Gidsken Jakobsen

Gidsken Jakobsen vokste opp på Fagernes i Narvik, hvor faren drev forretning med trelast, sagbruk, fisk og skipsbyggeri. Fra hun var liten hjalp hun faren på kontoret. Da hun tok bilsertifikat, spanderte faren ny Chevrolet på henne, og hun deltok i racerbilløp. Bilen kostet 5000 kroner – en formue i den fattige arbeiderbyen Narvik i 1926.

Ideen om å fly fikk Gidsken Jakobsen da luftskipet Italia ble meldt savnet nord for Svalbard i 1928. Fly og mannskap som deltok i unnsetningen, kom innom i Narvik, og Gidsken ble vilt begeistret. I mars 1929 bestod hun prøvene ved Areo-Materiels civila flygskola i Stockholm og fikk flysertifikat. Ved flyfabrikken Sääski i Helsingfors lærte hun å fly sjøfly, og herfra kjøpte hun også sjøflyet Måsen. 17. desember 1929 la hun og den finske flygeren Ville Leppänen av gårde fra Narvik til Oslo og Horten for å registrere flyet. Været var dårlig og flyet skrøpelig. Først etter 35 dager nådde de Oslo. Ferden gjorde Gidsken Jakobsen berømt og – som hun selv sa – beryktet.

29. mai 1932 stiftet Gidsken Jakobsen og to andre interessenter flyselskapet Nord-Norges Aero A/S. Med en brukt Junkers F 13W, registrert som LN-ABH, og med John Strandrud som flyger, startet hun passasjer- og turistflyging rundt Narvik og i Finnmark. Sommeren etter forflyttet hun seg til Vestlandet, hvor hun og flygeren Birger Johnsen drev turistflyging fra Kvikne’s Hotel i Balestrand. 27. juni 1934 skranglet motoren løs i 900 meters høyde og falt ned i Sognefjorden. Flyet kom i ubalanse, men de greide å lande på fjorden uten at noen kom til skade. Flyet var vrak, og selskapet opphørte.

Gidsken Jakobsen tok straks initiativ til å danne et nytt selskap, og Bergens Aero A/S ble stiftet 13. september 1934. Hun hadde planer for en fast post- og passasjerflyrute på Nord-Norge, men Det Norske Luftfartselskap (DNL) fikk konsesjonen, og Bergens Aero opphørte. Våren 1936 kjøpte Gidsken Jakobsen en Loening Air Yacht C2C i USA. Flyet, registrert som LN-BAW, tippet rundt under en landing på sjøen ved Olden i Nordfjord 2. juli 1936. Merkelig nok kom ingen alvorlig til skade denne gangen heller.

Gidsken Jakobsen satte seg aldri mer bak spakene i et fly. Hun arbeidet i farens trelast- og fiskefirma, hvor hun satt som leder fra 1939. Hun holdt virksomheten gående gjennom krigen, til tross for at familiens hus og firmaets anlegg på Fagernes ble ødelagt i krigshandlingene våren 1940. Etter krigen satset hun på trelast, skog og bergverk. Hun sikret seg driftsrettigheter (mutinger) og drev prøvedrift i Gildeskål, Salangen og Tårstad. «Bergverk var min store interesse, mer enn flyvning,» sa hun. Virkelig rik ble hun aldri, og i løpet av 1970-årene trakk hun seg ut av all forretningsdrift.

Gidsken Jakobsen ga uttrykk for at hun trivdes med å leve fritt og selvstendig, og hun stiftet ikke familie. Aller best trivdes hun kanskje ved et øde fjellvann med en fiskestang i hånden. De siste årene bodde hun på Tretten i Gudbrandsdalen. Der døde hun i 1990 og ble begravd på Mosjøen kirkegård.

Gidsken Jakobsen ble kåret til «Æresrallare» av Narvik by i 1982. Høsten 2002 ble hennes portrett plassert på haleroret til flyselskapet Norwegians sjuende fly, og hun kom dermed inn i en eksklusiv gruppe sammen med Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, Sonja Henie, Helge Ingstad og Otto Sverdrup.

• Bernt Balchen
• Turi Widerøe
• flygning

• Gynnild, Olav: Norsk biografisk leksikon 2
• Gynnild, Olav (2008): Seilas i storm: et portrett av flypioneren Gidsken Jakobsen
• Arnesen, Odd og Sem-Jacobsen, Einar (1930): Til veirs på norske vinger
• Nilsen, S. A.: «Første kvinnelige flyver i eget fly», i Fremover 6. januar 1979
• Westrheim, Harry (1994): Gidsken Nilsine Jakobsen – flypionér, Bodø
• Gynnild, Olav (2004): Kvinne på egne vinger, Bodø