I november 1781 flyttet orkesteret til et konsertlokale i det såkalte Gewandhaus, «tøyhuset» hvor Leipzigs tekstilhandlere hadde sine lagre. Orkesteret ble kjent som Das Gewandhaus- und Theaterorchester.
Dette tøyhuset kom til å eksistere som konserthus i et drøyt hundreår, frem til 1884, og ble et av Europas viktigste musikalske sentra. Mozart gjestet i 1789. Beethovens 5. klaverkonsert ble uroppført her i 1809.
Med Felix Mendelssohn-Bartholdy som sjefdirigent i perioden 1835–1847 kom en gullalder. Mendelssohn-Bartholdy uroppførte sin symfoni nr. 3 og fiolinkonsert her, og dessuten Franz Schuberts 9. symfoni og tre av Robert Schumanns symfonier.
I 1840 ble orkesteret formelt utnevnt til byens orkester. Det fikk oppgaver i kirkene St. Thomas og St. Nikolai sammen med Thomanerkoret.
Komponisten og pedagogen Carl Reinecke var orkesterets sjefdirigent i 35 år, fra 1860 til 1895. I disse årene kom en viktig utvikling som ble innledet med at orkesteret ble utvidet til åpningen av Leipzigs nye operahus, kalt Neues Theater, i 1868.
Johan Svendsen, som i likhet med et stort antall norske musikere var Leipzig-utdannet og elev av Reinecke, dirigerte sin førstesymfoni i Gewandhaus i 1871.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.