Francisco de Goya

Som hoffmaler i Madrid laget han en rekke portretter, som gruppeportrettet av kong Karl 4 med familie (1800). Han viste stor bredde i sine motiver, han malte avslørende portretter og sensuelle kvinneskildringer, men også realistiske fremstillinger av henrettelser og vold.

Blant hans mest kjente bilder er Den nakne Maja og Den påkledde Maja (omlag 1800–1802) og hans uttrykksfulle skildringer av grusomhetene under den franske invasjonen i 1808 (malt i 1814). Hovedverkene hans henger i Prado-museet i Madrid.

Goya levde et omflakkende ungdomsliv. Han studerte i Italia i 1767–1771 og lot seg inspirere av Correggios og Tiepolos kunst. Han slo seg ned i Madrid i 1773 og arbeidet for en teppefabrikk i 1776–1791. Goya ble direktør for akademiet San Fernando i 1798. Han var svært produktiv, cirka 750 tegninger er bevart (500 i Prado, Madrid).

I sin ungdom var han påvirket av Tiepolo og malte tallrike portretter og scener fra det elegante liv, for eksempel Parasollen (1777, Prado). Fra 1800 fordypet han seg i Velázquez' kunst, ikke minst inspirert av hans impresjonistiske fremstillingsmåte.

Slik raderingsserien Caprichos (Innfall, 1799) viser det, var Goyas syn på virkeligheten blitt dypt pessimistisk. I 1799 ble han utnevnt til hoffmaler, valgte å male sine portretter usminket og med avslørende karakteristikker, som eksempelvis i maleriet Karl 4 med familie (1800, Prado). Den nakne Maja og Den påkledde Maja (ca. 1798–1805, begge Prado) er sensuelle tolkninger av kvinnekroppen.

Det spanske folkets lidelser etter Napoleons invasjon i Spania i 1808 inspirerte Goya til ekspressive komposisjoner som Henrettelsene 3. mai 1808 (1814, Prado) og raderingsserien Desastres de la guerra (Krigens redsler, 1810–15).

Etter freden i 1814 levde han mer isolert i sin villa Huerta del Sordo, som han smykket med uhyggelige veggmalerier, gjentatt i raderingsserien Tauromaquia (Tyrefektning, 1816). Han supplerte sin Caprichos med serien Sueños (Drømmer, også kalt Proverbios, Ordspråk, 1815–1824), en rekke ofte gåtefulle, visjonsaktige opptrinn.

Ved siden av malte han portretter og figurbilder i en mer dyster koloritt med brunlige, blå og grønne toner som ble typisk for hans senere produksjon. I 1818 ble han rammet av en mental krise. Han forlot til slutt Spania og drog i 1824 til Frankrike.

Goya hadde en kompromissløs holdning til personlighetens frihet for sitt tanke- og følelsesliv og avvek dermed fra alle akademiske regler. Han fikk enorm innflytelse på Europas senere kunst, både gjennom sin voldsomme uttrykkskraft, sine dynamiske komposisjoner og gjennom den impresjonistiske malemåte og suverene anvendelse av akvatinta-teknikker i grafiske blad.

• kunst i Spania
• grafikk – historie

• Helliesen, Sidsel, red.: Francisco Goya : maleri, tegning, grafikk, 1996 (utstilling: Nasjonalgalleriet, 1996), isbn 82-90744-37-4
• Hughes, Robert: Goya, 2003, isbn 0-394-58028-1
• Licht, Fred: Goya, 2001, isbn 0-7892-0727-3
• Luna, Juan J. & Görel Cavalli-Björkman: Goya : Nationalmuseum, Stockholm 7 okt. 1994 – 8 jan. 1995, 1994, isbn 91-7119-706-0
• Symmons, Sarah: Goya, 1998 (Art & ideas), isbn 0-7148-3751-2