Filip 4. den smukke var fransk konge fra 1285 til 1314. Han var sønn av Filip 3.
Filip gjennomførte konsekvent kronens krav på avgjørende makt innenfor rikets grenser. En krets av rådgivere og rettslærde (legistene) gav kongemakten et teoretisk underbygg, og tjente den i praksis med stort hell.
I forholdet til paven kom det til en avgjørende styrkeprøve. Pave Bonifatius 8 forbød kirkens folk i Frankrike å svare skatt til kongen uten samtykke fra Roma. Filip svarte med å forby utførsel av sølv og gull, dermed tapte paven inntektene fra Frankrike. Frankrikes første stendermøte, med målsmenn for presteskap, adel og bykommuner, stilte seg bak kongen, og legistene utledet kongens makt fra Gud alene. Filip lot pave Bonifatius 8 ta til fange, og fikk en fransk erkebiskop valgt til pavens etterfølger. Denne tok sete i Avignon i 1308 og innledet dermed pavenes «babylonske landflyktighet». Kongen av Frankrike ble så godt som uavhengig av paven.
Filip hadde vanskelig for å finansiere sin håndfaste politikk og måtte ty til farlige utveier. Blant annet forfulgte han jøder og lombarder, og oppløste i 1307 den rike Tempelherreordenen. Medlemmene ble arrestert, og kongen overtok veldige eiendommer i gods og penger. Filip 4 fullførte det som Filip 2 hadde begynt, og gjorde Frankrike til en moderne, kongestyrt og sentralisert stat.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.