Fiji

Fiji er den østligste gruppen av høye vulkanske øyer omgitt av koraller østover fra Ny-Guinea. De to største øyene med mesteparten av befolkningen er Viti Levu, med hovedstaden Suva, og Vanua Levu. Mange av de mindre øyene er flate koralløyer. Det høyeste fjellet er Tomanivi, 1323 meter over havet, på Viti Levu.

Det største miljøproblemet er jorderosjon som følge av skogshogst.

Klimaet er tropisk havklima med fuktig varme som svales av sørøstpassaten. Middeltemperaturen er 23 grader i juli-august og 27 grader i januar-mars; temperaturene svinger lite. I høylandet kan det bli betydelig kaldere.

Gjennomsnittlig årsnedbør er fra 1400 millimeter i vest til mer enn 5000 millimeter i øst. Det regner mest fra november til april, men regnbyger forekommer hele året. Årlig er det gjennomsnittlig én syklon.

Store deler av de største øyene er dekt av regnskog, spesielt i sørøst. Særlig i øst er det mangrovesumper. I tørre strøk er det mer spredt skog og gress. Mer enn halvparten av landarealet er fruktbart.

Flaggermus er de eneste opprinnelige landpattedyrene. Mangust ble innført for å bekjempe innførte rotter. Det finnes forvillede katter, hunder, geiter og griser. Av mer enn 120 fuglearter hekker cirka 90. Revene har en rik fauna av blant annet fisker, koraller og muslinger.

• Les mer om Fijis geografi og Fijis plante- og dyreliv.

Omkring 70 prosent av befolkningen bor på Viti Levu og 17 prosent på Vanua Levu. 56,8 prosent av innbyggerne er av melanesisk-polynesisk opphav mens 37,5 prosent er etterkommere av indere. Det er små grupper av europeisk og kinesisk herkomst og minoriteter fra andre stillehavsøyer. Forholdet mellom etniske fijianere og indo-fijianere er spent og preger politiske forhold.

52,5 prosent av befolkningen bor i byer og nærmere 20 prosent av hele befolkningen i Suva (2011). 110 øyer er bebodde.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 74,91 år for kvinner og 69,53 år for menn (2014). Nesten halve befolkningen er under 25 år. Årlig befolkningsvekst er på cirka 0,8 prosent (2013).

Engelsk, fijiansk og hindu er offisielle språk.

45 prosent av befolkningen sogner til den protestantiske kirke; flest er metodister. 27,9 prosent er hinduer, 19,5 prosent andre kristne og 6,3 prosent er muslimer.

• Les mer om Fijis befolkning.

Fiji er en demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president som velges for 5 år og kan gjenvelges én gang (i 2007 ble Stammerådets rolle ved presidentvalg suspendert). Nasjonalforsamlingen består av Senatet (32 seter) og Representantenes hus (71 seter).

Konstitusjonen ble suspendert i 2009.

Fiji er inndelt i fire ‘divisions’ (enheter) med til sammen 14 provinser og en besittelse (‘dependency’): øya Rotuma med indre selvstyre.

Militærtjeneste er frivillig; man kan verve seg fra 18-årsalderen. De militære styrkene er inndelt i landstyrker og marinestyrker.

Fiji er medlem blant annet av FN, Verdens handelsorganisasjon og Pacific Islands Forum.

• Les mer om Fijis politiske system og Fijis forsvar.

De første innbyggerne kom fra Sørøst-Asia lenge før den nederlandske oppdagelsesreisende Abel Tasman kom til øyene i 1643. 1800-tallet var preget av stammekriger. I 1871-1873 ble det gjort et forgjeves forsøk på å opprette et kongedømme. Fiji ble britisk kronkoloni i 1874. Britene tok fra 1880-årene inn indiske kontraktsarbeidere til sukkerrør-plantasjene. I 1875-1878 drepte en mesling-epidemi en tredjedel av Fijis befolkning. Innvandringen av indere stanset i 1917.

Fiji fikk indre selvstyre i 1966 og full uavhengighet i 1970. Det politiske liv har vært preget av store etniske motsetninger mellom fijianere og indere. Den etniske konflikten ble skjerpet etter de indisk-dominerte partienes valgseier i 1987. Det militære grep makten ved to statskupp i 1987. En ny grunnlov i 1990 ga innfødte melanesiere mer makt og en stor del av den indiske befolkningen emigrerte. I 1999 ble det holdt allmenne valg der alle etniske grupper hadde stemmerett. Dette førte til en regjering ledet av en fiji-indier. Regjeringen ble avsatt gjennom et statskupp i 2000. Et nytt valg i 2001 førte til en demokratisk valgt regjering. Det oppsto en konflikt mellom Fijis regjering og det militære, noe som utløste et nytt statskupp i 2006 og militært styre ved Voreqe (Frank) Bainimarama.

I 2009 ble landet suspendert fra Commonwealth. Den 17. september 2014 seiret partiet FijiFirst med 59,2 prosent av stemmene og dets leder Voreqe Bainimarama ble statsminister. Etter mange år med turbulens og flere statskupp, anerkjente det internasjonale samfunnet valget i 2014 som et demokratisk valg.

Les mer om Fijis historie.

Fiji har på grunn av naturressurser en av Stillehavets mest utviklede økonomier. Jordbruk og fiske sysselsetter cirka 40 prosent av arbeidskraften og bidrar med omlag 15 prosent av BNP. De viktigste jordbruksproduktene er sukker, kokosnøtter, ingefær og ris. Av husdyr holdes mest fjærfe, storfe og svin. Mer enn 80 prosent av jorden eies av Native Land Trust Board under kontroll av de fijianske høvdingene.

Det er en del skogsindustri på Viti Levu og her utvinnes også gull. Annen industri er blant annet foredling av matvarer, klær og sementproduksjon.

De viktigste importproduktene er olje og oljeprodukter, maskinutstyr og forbruksvarer. Viktigste eksportprodukter er sukker, gull, fisk og klær.

I senere tiår har turisme fått økende betydning og står i dag for omkring 30 prosent av BNP og sysselsetter flest.

Turisme og sukkereksport er Fijis viktigste næringer.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Fiji og Mynt, mål og vekt på Fiji.

Det er seksårig barneskole, fireårig ungdomsskole og treårig videregående skole. 98 prosent av barna fullfører barneskolen, 89 prosent også ungdomsskolen (2021). Høyere utdannelse tilbys av University of the South Pacific, University of Fiji og Fiji National University. Undervisningsspråket er engelsk.

Det utgis seks dagsaviser og det er flere TV-stasjoner og radiostasjoner. Aviser utgis på fijiansk, engelsk og hindi.

Den tidligste fijianske litteraturen ble utgitt på slutten av 1960-tallet, som Raymond Pillais noveller og Pio Manoas poesi. Kjente moderne forfattere er blant annet Satendra Nandan, Sudesh Mishra og Joseph Veramo.

Den tidligste musikken var sanger som ofte fortalte historier som ble overlevert fra generasjon til generasjon og akkompagnert av tradisjonelle instrumenter. I dag er sanger på fijiansk, engelsk og hindi populære. De vanligste musikkinstrumentene er gitar, mandolin, ukulele og lalitromme.

Seremonier og dans spiller viktige roller i fijiansk tradisjon.

Veving er en viktig kunstform, og det fremstilles vakre matter, kurver, hatter og vesker samt tapaklede.

Rugby og fotball er de mest populære sportsgrenene.

Norge har et honorært konsulat i Suva. Den norske ambassaden i Canberra er sideakkreditert til Fiji. Norge og Fiji har lite handelssamkvem. Mange norske turister besøker Fiji, men antallet turistbesøk har sunket i de senere år på grunn av politisk uro.

• Utenriksdepartementets landsider om Fiji
• BBCs landside om Fiji
• CIA World Fact Book om Fiji