Eritrea har historisk hatt et anstrengt forhold til de fleste nabolandene, og landets utenrikspolitiske linje er i hovedsak preget av alenegang og skiftende fiendebilder. Eritrea er i stor grad isolert av land i Europa og Nord-Amerika og fører en relativt antiamerikansk linje i utenrikspolitikken. Dette kan sies å være i en viss kontinuitet med den politiske ledelsens tidligere marxist-leninisktiske profil og klare målsettinger om self-reliance (klare seg selv) under frigjøringskrigen. Eritrea har flere ganger takket nei til større bistandsprosjekter grunnet de medhørende betingelsene.
Eritreas utenrikspolitikk
President Afewerki tok imot Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i januar 2023.
Nabolandene
Eritrea ble selvstendig fra Etiopia i 1993, og allerede etter få år ble forholdet til nabolandene anstrengt – i første rekke Etiopia og Sudan. Eritrea har støttet militære opprørsgrupper i Etiopia, i et forsøk på å undergrave den etiopiske innflytelsen i regionen. De to landene underskrev imidlertid en fredsavtale i 2018 og opprettet fulle diplomatiske forbindelser. Eritrea har sågar bidratt militært i kampen mot opprørerne i Tigray-provinsen i Etiopia.
På midten av 1990-tallet brøt også forholdet til Djibouti sammen i en periode, og Eritrea havnet samtidig i væpnet konflikt med Jemen om en øygruppe i Rødehavet. Eritrea er også jevnlig blitt beskyldt for å støtte islamistiske opprørsgrupper i Somalia.
Eritreas konfliktfylte tilnærming forklares ofte med at president Isaias Afwerki benytter seg av ytre fiendebilder for å holde på støtten fra generalstaben, som han er avhengig av for å holde på makten. En annen forklaring er at det gir anledning til å holde kontroll internt gjennom vedvarende beredskap med omfattende pålagt nasjonaltjenste for både kvinner og menn. Nasjonaltjenesten er av udefinert varighet, og sies å være en viktig årsak til den store emigrasjonen fra landet.
I spørsmålet om oppdemningen av Nilen har Eritrea derimot spilt en meglerrolle – spesielt i forholdet mellom Egypt og Etiopia.
Internasjonalt
President Isaias Afewerki ble tatt imot av sitt kinesiske motstykke Xi Jinping i Beijing i mai 2023.
Eritrea har holdt en relativt konsekvent antiamerikansk linje i utenrikspolitikken. I 2021 gjeninnførte USA sanksjoner mot Eritrea som president Donald Trump hadde satt på vent fire år tidligere. I april 2022 stemte Eritrea som eneste afrikanske land mot FN-resolusjonen som krevde at Russland skulle trekke seg ut av Ukraina.
Eritrea har spilt en aktiv rolle i å utvikle forholdet til andre pariastater i internasjonal politikk som Iran og Nord-Korea – også militært. Alenegangen til Eritrea gjelder i første rekke overfor vestlige land, i nærområdene er president Isaias fremdeles velkommen.
Landet har holdt dialog gående med EU om stans av migrantstrømmen fra Afrikas Horn. Regjeringen Solberg var i den forbindelse opptatt av tilbakeføring av eritreiske flyktninger fra Norge.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.