Eos er morgenrødens gudinne i gresk og romersk mytologi. Hun er personliggjort som en skjønn, ung kvinne.
En gresk vase malt i rødfigurstil fra ca. 470–460 fvt. Den avbilder Eos med vinger i ferd med å stjele den trojanske prinsen Tithonos til å bli hennes elsker.
En avbilding av Eos i rødfigurstil fra en oinokhoe, en type antikk gresk vinmugge.
I mytene
I de homeriske dikt kalles Eos rosenfingret, rhododaktylos. Hun troner på et gyllent sete og bærer safranfarget kledning. Ved morgengry reiser hun seg fra sitt leie, stiger opp på en skinnende vogn og kjører frem over himmelen. Hennes ektefelle er Tithonos. Sagnene forteller også om hennes kjærlighet til skjønne unge menn som hun røver, for eksempel jegeren Orion.
Hos Hesiod omtales hun som søster av Helios og Selene, sol og måne, og det fortelles at Memnon, som falt ved Troja i kamp med Akhillevs, var sønn av Eos og Tithonos. Her blir også Kefalos nevnt som elsket av henne.
I kunsten
Eos er mye framstilt i kunsten, særlig på vasebilder. Hun blir alltid framstilt som ung og skjønn, oftest med vinger. I senere malerkunst er Guido Renis takbilde i Palazzo Pallavicini-Rospigliosi i Roma en av de mest kjente framstillingene.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.