Carl I. Hagen

Carl I. Hagen har hele tiden selv stått i sentrum av sitt parti. Han insisterte fra første stund på at partiet skulle ha organisasjon og program. Men i den praktiske politikk i Stortinget og tidvis i Oslo bystyre forholdt Hagen seg suverent til partiets politiske vedtak. Han definerte og omdefinerte politikken i henhold til de krav dagspolitikken reiste, og kunne med en overraskende erklæring snu partiets politikk på hodet. På mange måter representerte Hagen personlig partiets ideologi og generelle politiske linje på denne tiden. Han var liberalist – men hans politiske praksis var populistisk, han er ansvarlig – men lar partiet fremstå som et protestparti, han er konservativ – men tar gjerne radikale grep. Hans evne til å balansere disse retningene, viste hans gode egenskaper som partileder. Samtidig hadde han et stort talent for dobbeltkommunikasjon, som etterlot partiets sprikende velgergrupper med ulike inntrykk av hva han mener og hva partiet til enhver tid sto for. Derfor lyktes det ham å forene partiets opprinnelige appell mot høye skatter og tyngende byråkrati med vakthold om velferdsstaten.

Denne politiske balansegangen har krevd en hardhendt indre disiplinering i partiet. Hver gang det har vært tendenser til fløydannelser, har Hagen foretatt utrenskinger. Allerede i startfasen tok han et oppgjør med partigrunnleggeren Anders Langes nærmeste medarbeidere. Senere fikk han problemer med partiungdommen, som utover i 1980-årene utviklet en prinsipiell liberalistisk plattform. De ble utrensket i 1994, og med dem forsvant en vesentlig del av den ettervekst i partiet som Hagen egentlig hadde satset på. I 1999 måtte han dempe noen av de mest markerte innvandringsmotstanderne i stortingsgruppen, og under nominasjonsprosessen høsten og vinteren 2000/2001 ble forsøk på opposisjon i partilagene i Oslo, Hordaland og Vest-Agder møtt med pålegg og instrukser fra sentralt hold, og endte i noen tilfeller med suspensjon og eksklusjon av lokale tillitsvalgte.

Ved begynnelsen av 2000-tallet stod Carl I. Hagen på høyden av sin politiske karriere. Fremskrittspartiet var landets nest største. Personlig nøt han stor respekt i alle leirer. Under Hagens ledelse ble Fremskrittspartiet en del av den generelle norske enighet om de grunnleggende verdier og utviklingslinjer. Den individualismen som fulgte overgangen til sterkere innslag av markedsliberalisme i 1980- og 1990-årene, passet i den politiske appellen partiet hadde helt siden han overtok. Etter hvert tilpasset også de andre partiene seg disse strømningene blant velgerne, og Hagen kunne med hell argumentere med at de andre overtok hans politiske standpunkter.

Hagen ble i 2004 valgt til sin siste periode som partiformann, og under landsmøtet i 2006 ble Siv Jensen valgt som hans etterfølger.

Han gikk av som parlamentarisk leder i 2005 og ble samme år visepresident i Stortinget, en posisjon han hadde frem til han forlot Stortinget etter valget i 2009. Hagen ytret selv ønske om å bli stortingspresident, men nådde ikke opp.

Carl I. Hagen var fra 2009 en tid rådgiver i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller. Han stilte som ordførerkandidat i Oslo i 2011 og ble på ny medlem av bystyret frem til 2019.

I 2011 kom det til en åpen, personlig konflikt mellom Carl I. Hagen og partilederen Siv Jensen da hun på vegne av Fremskrittspartiet valgte å gjenoppnevne Inger-Marie Ytterhorn som medlem av Den norske Nobelkomité fremfor å etterkomme Hagens sterke ønske om selv å tre inn i komiteen. Jensen hadde et stort flertall i stortingsgruppen bak seg da Ytterhorn ble foretrukket.

Hagen var også vararepresentant til Stortinget i perioden 2017–2021 og møtte fast mellom 2018 og 2020.

Før stortingsvalgkampen i 2021 flagget han sitt kandidatur og prøvde å bli nominert på listen til Oslo Fremskrittsparti, men nådde ikke opp. Han stilte i stedet i Oppland, der han ble valgt inn på et utjevningsmandat. Carl I. Hagen er i perioden 2021–2025 stortingsrepresentant for Oppland. I sin siste periode på Stortinget ble Hagen mer marginalisert, delvis på grunn av sine egne holdninger. Han fremsto som klimaskeptiker og gav også uttrykk for forståelse for Russlands anneksjon av Krimhalvøya i 2014.

Hagen var i sin siste periode den eldste av stortingsrepresentantene, og samtidig den med lengst ansiennitet. Han fylte 80 år i 2024, samtidig som han markerte 50-årsjubileum for sitt første stortingsmøte. Han har frasagt seg gjenvalg til Stortinget i 2025.