British Columbia

British Columbia har noen av de mektigste fjellpartier i Nord-Amerika. Fire hovedkjeder løper parallelt i retning nord–sør. Mellom kystfjellene (Coast Mountains) og Rocky Mountains ligger et platåland. Mer enn tre fjerdedeler av arealet er høyere enn 900 meter over havet. Høyeste punkt er Fairweather, 4663 meter over havet, i Saint Elias-fjellene på grensen til Alaska.

Fjellene er gjennomskåret av en rekke elver, hvorav Fraser med en lengde på 1399 kilometer er den lengste. Deretter følger Kootenay, Thompson og Columbia. Langs enkelte av elvene er det fruktbare daler. Tre prosent av arealet utnyttes til jordbruk. I nordøst når store kanadiske sletter inn i provinsen.

Kysten, som er innskåret av mange fjorder, er totalt 27 000 kilometer lang. Den er formet av istidens breer og har mange øyer. De største er Vancouver (32 137 kvadratkilometer) og øygruppen Haida Gwai (tidligere Queen Charlotte Islands). Cirka 60 prosent av arealet har barskog. Canadas høyeste fossefall, Della Falls (440 meter), er på Vancouver-øya. Willistonsjøen på 1761 kvadratkilometer er den største innsjøen. Langs kysten finnes verdens største tempererte regnskog.

I august 2023 ble provinsen herjet av skogbranner.

I januar er gjennomsnittstemperaturen ved vestkysten over 0 °C, noe som gir det mildeste klimaet i Canada. Ved kysten i nord er det gjennomsnittlig 15 °C i nord og 18 °C i sør. Det indre preges av kalde luftmasser fra Alaska og Yukon. I januar er gjennomsnittstemperaturen her mellom -10 og -15 °C.

Det er regner mye ved kysten, særlig høst og vinter. Vestlige sider av Vancouver-øya har mer enn 2500 millimeter og kystens lavland 700-1000 millimeter årlig nedbør; østlige sider av øya har 700-1000 millimeter årlig nedbør. På vestlige kystfjell faller 700–1000 millimeter årlig nedbør, mye av den som snø.

Mange av innbyggerne har opphav fra De britiske øyer. Andre større etniske grupper er tyskere, kinesere og franskmenn. 129 420 personer regner sitt opphav som norsk og delvis norsk, og utgjør 3,2 prosent av befolkningen (2006). British Columbia er den av landets provinser som har størst tilflytting fra andre deler av Canada. Innbyggertallet øker også fordi svært mange av Canadas innvandrere fra den tredje verden bosetter seg i Vancouver-området. Provinsen har Canadas høyeste andel av befolkning med asiatisk herkomst. Den er på 20,2 prosent, hvorav kinesere utgjør 10,6 prosent (2006). Andelen som regner seg til urbefolkningen er på 4,8 prosent (130 000 nordamerikanske urfolk og 59 500 mestiser (2006)).

Befolkningstettheten er lav og med en sterk konsentrasjon i den sørvestlige delen av British Columbia. I Greater Vancouver-regionen bor cirka 51 prosent av provinsens befolkning (2006). Andre befolkningssentra i vekst er Okanagan Valley og Kamloops-regionen. Største byer (med forsteder) er Vancouver og Victoria.

British Columbia har en moderne og velstående økonomi basert på rike naturressurser og billig vannkraft.

Ved kysten drives fiske etter laks og sild. I den sørlige delen av provinsen finnes et allsidig jordbruk, med vekt på meieriprodukter, korn og frukt og bær. Okanagandalen er kjent for sine epler. De mineralske forekomstene er betydelige. Det er stor produksjon av bly og sink rundt Kimberley, videre utvinnes blant annet kobber (Highland Valley), kull (Vancouver Island), kvikksølv, gull, sølv, molybden, jern og petroleum. I Peace River-lavlandet nordøst for Rocky Mountains utvinnes petroleum, naturgass og kull.

Industrien er seg i stor grad i Vancouver-området. Skogsindustri (tømmer, trevirke og tremasse) dominerer. Viktige er også petrokjemisk, metall- og aluminiumsindustri (Kitimat). Nye høyteknologiske industrier er i vekst og omfatter informasjonsteknologi, bioteknologi og produksjon av medisinske apparater og av brenselceller. Det drives omfattende forskning på miljøvennlig teknologi. Flere mindre skipsverft produserer fartøyer fra kajakker og kanoer til luksusyachter.

Vancouver er den største havnen i Canada og betjener prærieprovinsene og Yukon Territory. Vancouver er også et svært viktig knutepunkt for flytrafikken mellom Asia og Nord-Amerika.

Turisme utgjøres blant annet av skiidrett, camping og hvalsafari.

Kysten av British Columbia ble utforsket av Vitus Bering i 1741, og kaptein James Cook kom til Nootka Counda i 1778. Det er anslått at befolkningen av nordamerikansk urbefolkning var på cirka 80 000 på den tiden. Britiske og amerikanske pelshandlere var de første som «utforsket» større områder. USA gjorde krav på Vancouver Island, som i 1821 ble en del av Hudson's Bay Companys territorium. Øya ble britisk kronkoloni i 1849, og i 1858 ble kronkolonien British Columbia dannet. I 1862 døde om lag 14 000 mennesker fra urbefolkningen mellom Vancouver og Alaska av kopper. De to koloniene ble forent i 1866 og ble en kanadisk provins i 1871.

Med fullføringen av den transkontinentale jernbanen i 1885 begynte en blomstringsperiode innen gruve- og skogsdrift som varte frem til første verdenskrig. I 1903 ble grensen mellom British Columbia og Alaska fastlagt. Etter 1945 opplevde British Columbia, med sine store naturrikdommer, et nytt økonomisk oppsving, bortsett fra resesjoner tidlig i 1980-årene og tidlig i 1990-årene.

I 1986 ble verdensutstillingen Expo 86 arrangert i Vancouver. Det kom mange immigranter til British Columbia etter at Hongkong ble innlemmet i Kina i 1997. I 2010 ble vinter-OL arrangert i Vancouver og Whistler.

Ved valget i 2017 fikk British Columbia Liberal Party 40,85 prosent av stemmene, og Christy Clark fortsatte som førsteminister, nå i en mindretallsregjering. Etter en avstemning i parlamentet (vote of non-confidence) etter valget overtok John Horgan fra British Columbia New Democratic Party førsteministerposten.

• Canada
• Canadas geografi
• Canadas befolkning
• Canadas historie

• British Columbia