Borgestad

Navnet Borgestad kan ha to betydninger. Den ene er at forstavelsen er hentet fra nabogården Borge, sammensatt med stad. Den andre er at forstavelsen kommer av naturnavnet borg med etterleddet gammelnorsk stod (båtstø).

Borgestad er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1333, og var i middelalderen kirkegods. I senmiddelalderen lå det et kapell på Borgestad, men det var forsvunnet før reformasjonen, da gården ble krongods.

Den første private eieren var skiensborgeren Christen Andersen, som kjøpte gården i 1638. Etter ham eide enken Anne Gundersdatter (død 1694) gården. Hun ble andre gang gift med skiensborgeren Gjert Clausen, som var eier i 1648. Neste eier ble Anne Gundersdatters svigersønn, jernverkseier og assessor, kommerseråd Halvor Borse (1640–1701), som ble etterfulgt som eier av sin sønn, Søren Borse (1664–1702).

Hans arvinger solgte Borgestad til generalmajor Johan von Arnold (1638–1709), hvis enke, Anne Clausdatter (1659–1713) etter hans død eide gården. Hun var datterdatter til Anne Gundersdatter i hennes første ekteskap. Ekteparet von Arnolds portretter finnes på Borgestad. Etter hennes død tilhørte gården generalens sønn fra et tidligere ekteskap, feltmarskalk Hans Jacob von Arnold (1669–1758).

Han solgte i 1719 Borgestad til major, senere oberst, Hans Holmboe (1685-1762), gift med Trine Marie Gustava Mandal (1691-1775), hvis fars første ektefelle var søster til Anne Clausdatter. I 1731 solgte obersten Borgestad til Søren Borses søstersønn kanselliråd Herman Leopoldus Løvenskiold (1701–1759), gift med Margrethe Deichman (1708–1759), hvis mor, bispefruen Else Deichmann, født Rosenmeyer (1669–1745), som enke bodde på Borgestad, hvor en stue kalles «Bispinnens», oppkalt etter henne.

Neste eier ble sønnen, kanselliråd Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–1788), som i 1787 solgte Borgestad til Jacob Aall (1750–1826), som første gang var gift med forrige eiers datter, Edel Margrethe Løvenskiold (1753–1795), og andre gang med Christiane Elisabeth Boyesen Ording (1768–1833), som hadde vært gift med med Diderich von Cappelen (1734–1794). I 1788 fikk gården utskipningsrettigheter.

I 1822 ble Borgestad overdratt til Jacob Aalls stesønn, eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (1761–1822). Han eide også Mæla og Gimsøy kloster, og solgte Borgestad til halvbroren, Realf von Cappelen (1791–1853). Gården gikk i arv til sistnevntes sønn, sakfører Erik Johan Cappelen (1828–1881).

Borgestad gikk deretter i arv til datteren Sofie (1854–1915) og hennes ektefelle, senere statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928). Han fikk bygget Borgestad kapellkirke i 1904. Etter statsministerens død arvet sønnen Erik Cappelen Knudsen (1882–1954) gården, som han i 1953 overdro til sønnen Gunnar Knudsen Borgestad (1913–1989). Han solgte i 1975 gården til sønnen, gårdbruker Erik Robert Knudsen Borgestad (født 1946).

I 2003 ble gården overdratt til Stiftelsen Borgestad Gård. Daglig driver og styreleder i stiftelsen er forrige eiers sønn, Petter Borgestad (født 1975), som bor på gården.

Gårdsanlegget ble påbegynt av Anne Clausdatter og Johan Arnold. Hovedbygningen har fire korte fløyer med fremspringende tak, som herregården i Larvik opprinnelig så ut. Den ble ombygd i 1760, og i 1882 da Gunnar Knudsen foretok en større endring av huset.

Anlegget består av et lukket gårdsanlegg med hovedbygning, fløyer, barokkhage og en 450 meter lang allé med nøttetrær.

Hele anlegget ble fredet i 1985. Fredningen omfatter våningshuset med sidefløyer, trefløyet driftsbygning, stabbur, kuskebolig, fjøsmesterbolig, to lekehus, smie, eplehus, potetkjeller, biehus, den 450 meter lange alléen og hagen.

Borgestadalléen ble anlagt av Gunnar Knudsen i 1920, og den fikk i 2012 Vakre vegers pris.

Gården drives som en landbrukseiendom og har gårdssalg av svine- og oksekjøtt, jordbær, juletrær og bjørkeved.

Borgestad er også navnet på en industribedrift, Borgestad ASA.

• Gjerpen
• Skien
• Borgestadlegatet
• norsk eiendomshistorie

• Les mer om Borgestad på Lokalhistoriewiki
• Borgestad gård