Borg (Sarpsborg)

Vanligvis dateres grunnleggelsen av Borg til år 1016. Dette er basert på kongesagaen Fagrskinna, som sier at Olav Haraldsson dro til Østfold kort tid etter slaget ved Nesjar palmesøndag 1016. Snorre, i sin Heimskringla, lot på sin side Olav reise til Nidaros etter seieren ved Nesjar, og siden til Bohuslän og først deretter til Sarpen. Snorres versjon antyder dermed en datering til 1017, men har flere kronologiske utfordringer som gjør at 1016 er mest sannsynlig. På tross av disse variasjonene, er det likevel ingen grunn til å tvile på at Borg var en kjøpstad tidlig i Olavs tid.

Fagrskinna forteller at Olav lot bygge en jordborg og anla kjøpstad der. Snorre beskriver grunnleggelsen noe mer utførlig, og sier at Olav satte et gjerde av stein, torv og tømmer tvers over neset som gikk ut i elva ved fossen, og gravde diker utenfor og bygde en stor jordborg. Innenfor jordborgen lot han bygge en kongsgård og reiste en Mariakirke. Videre lot at merke tomter til andre gårder og fikk folk til å bygge hus der. Så lot han føre til seg varer, og bød på stort gjestebud for folk i omlandet samme vinter. Ifølge Snorre holdt kong Olav til her flere vintre senere i sin regjeringstid. Det er likevel ingen grunn til å kalle Borg «Norges hovedstad» på 1000-tallet, slik enkelte historikere har hevdet. Kongedømmet hadde for få sentraliserende institusjoner til å ha noen egentlig «hovedstad» i eldre middelalder.

En viktig årsak til at Olav grunnla en by og borg her, ved siden av fordelen ved at stedet lå ved utløpet av Glomma, kan ha vært å styrke sin stilling overfor den svenske kong Olof Skötkonung. Olof hadde vært ladejarlen Svein Håkonssons overkonge i Viken, og i 1016/1017 kunne Olav godt ha fryktet et angrep fra ham. Olav søkte imidlertid allianse med kong Olof, gjennom giftermål med en av hans døtre. I 1019 kom den ene datteren, Astrid, til Borg og ekteskap mellom henne og Olav ble inngått der.

Jordborgen er en av de få strukturene som er dokumentert fra middelalderbyen. Et stort leirras i 1702 tok med seg det meste, men deler av vollen er bevart. Denne er gjerne kalt St. Olavs voll eller Olavsvollen. I restene av vollen ble det i 1852 funnet en myntskatt. Ingen av de 45 myntene var yngre enn fra Harald Hardrådes regjeringstid, det vil si 1066. Kun en av myntene var Harald Hardrådes egen, mens andre var utenlandske. Blant de utenlandske er det én bysantinsk mynt fra perioden 976–1025, fire fra England, mens de aller fleste er tyske.

Vollen mistet nokså raskt sin militære betydning, kanskje allerede på 1100-tallet. Ved denne tiden ble Nikolaikirken bygget, som det ennå er bevart ruiner av ved Borgarsyssel museum. Det ble trolig reist etter at Borg som militært støttepunkt var utdatert, siden den ble plassert utenfor vollen. Ut fra stilen og muligheten for at det ble bygget etter forbilde av domkirken i Lund, er Nikolaikirken datert til begynnelsen av 1100-tallet. Den er dermed blant de eldste steinkirkene som vi kjenner til fra Østfold.

Det er nærliggende å tenke seg at det var kong Øystein Magnusson som var byggherre for denne kirken, siden han skal ha oppholdt seg mye i Borg på denne tiden. Kirken kan også ha vært der Borghild, datter av stormannen Olav i Store-Dal, bar jernbyrd for å fri seg for mistanker om et forhold til kong Øystein.

Borg er nevnt som samlingsted for Borgarting fra siste halvdel av 1100-tallet. Det er usikkert hvor langt tilbake i tid Borg var et samlingsted for lagtinget. En kristenrett fra den eldste Borgartingsloven er bevart, det er mulig at denne først og fremst gjaldt kun Østfold og Ranrike. Fra 1164 og senere ble lagtinget utvidet til også å omfatte Telemark og Grenland.

• Sarpsborg
• Borgarting
• Viken

• Holst, Hans, «Myntfunnet fra St. Olavs voll i Sarpsborg», Nordisk Numismatisk Unions medlemsblad (1954): 110-114.
• Pedersen, Ellen Anne, Frans-Arne Stylegar og Per G. Norseng, Øst for Folden. Østfolds historie, bind 1 (Sarpsborg: Østfold Fylkeskommune, 2003) (Lenke til fulltekst i nb.no)