Bondevennbevegelsen var, i likhet med thranitterbevegelsen ca. femten år tidligere, en av de første politiske masseorganisasjonene i Norge. Selskabet Bondevennerne ble grunnlagt av Søren Jaabæk i 1865. I 1870 hadde bevegelsen 208 lokalforeninger med hovedsete i Mandal. Bevegelsens hovedorgan, Folketidende, hadde opptil 20 000 abonnenter.
Den økonomiske depresjonstiden for bøndene i 1860-årene var bakgrunnen både for stiftelsen og for bevegelsens hurtige vekst. Av den grunn gikk bondevennene energisk inn for kravet om sparsomhet i statshusholdningen, utjevning av klasseforskjellene og kamp mot embetsmannsstyret. Rekrutteringen viser at bondevennene var en typisk gårdbrukerbevegelse.
Virksomheten i bondevennbevegelsen var på sitt høyeste i 1870–1871 og ved stortingsvalgene i 1868, 1870 og 1873. Etter 1873/1874 var aktiviteten borte i de fleste lokallagene. De som fortsatte, gikk over i sogneforeninger eller landboforeninger.
Bevegelsen var en av forløperne for partiet Venstre; flere steder i landet er en direkte kontinuitet blitt påvist, idet venstrelaget overtok bondevennforeningens referatprotokoll.
Kommentarer (2)
skrev Nils Ivar Agøy
svarte Francis Sejersted
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.