Bentse Brug

Den tidligere kornmølla ved Akerselva startet produksjonen av papir i 1696. Samarbeidet mellom de to forretningspartnerne Ole Bentsen og Gerhard Treschow gikk derimot dårlig. Samme år som produksjonen startet, ble de to innviklet i en rettsstrid som Treschow vant. Dette medførte at Bentsen ble satt til side, noe han fikk oppreisning for i 1716. Under Treschow gikk fabrikken under navnet Øvre Papirmølle, men på folkemunne ble navnet likevel Bentse Brug. Etter flere år med dårlig lønnsomhet solgte Treschow anlegget i 1717.

Etter salget i 1717 slet fabrikken med lønnsomheten i flere år. Det Kristiania-baserte firmaet Collet & Leuch opprettet en konkurrerende virksomhet i 1739, som ble kalt Nedre Papirmølle. De to fabrikkene hadde felles lederskap i 50-årsperioden 1748–1798. Mellom 1807 og 1822 ble Bentse Brug styrt av Ludvig Maribo. Under Maribos eierskap ble det satt opp et tilskudd til det opprinnelige anlegget, som Øvre Papirmølle tilhørte, på motsatt side av elva. Denne delen av anlegget ble kalt Bentse Papirmølle.

1840- og 1850-årene regnes som starten på industrialiseringen i Norge, og Akerselva ble det viktigste industriområdet i landet. Fra før dominerte sagbruk og kornmøller elvebreddene, men nå vokste fabrikker fram i stort antall, spesielt innenfor tekstil- og mekanisk industri. Det var i denne perioden Bentse Brug tok steget inn i industrialderen.

Fabrikken fikk i 1838 landets første papirmaskin, bestilt fra England av Jacob Juel og Svend Moestue. Den var antakeligvis 70 tommer og hadde tre tørkesylindre. Papirproduksjonen ble nå mye mer effektiv enn tidligere, da papirmassen ble formet og tørket til ark i spesielle papirformer. Råstoffet var imidlertid det samme, cellulosefibre fra bomull og lin som man fikk fra tøyfiller, kalt kluter. Etter hvert kunne man også benytte halm fra rug som råstoff ved siden av kluter.

I 1851 ble Bentse Brug kjøpt av Morgenbladets sjefredaktør Adolf Bredo Stabell og etter hvert havneingeniør Oluf Nicolai Roll. Disse rev de gamle trebygningene på vestre side av Akerselva og oppførte en moderne papirfabrikk i tre etasjer i mur. Fabrikken ble på denne tiden drevet av en turbin på 60 hestekrefter og to vannhjul på henholdsvis 10 og 20 hestekrefter, og det kunne produseres 200 ris skrivepapir i døgnet. Fabrikken sysselsatte 100 arbeidere og driften foregikk både dag og natt.

I 1889 gikk det daværende interessentskapet Bentse Brug konkurs. Da overtok brødrene Carl og Hartvig Bache-Wiig fabrikken, gjennomførte omfattende modernisering og drev virksomheten under navnet Akerselvens Papirfabriker. Brødrene hadde lang fartstid innenfor treforedlingsindustrien, oppvokst hos sin adoptivfar Olai P. Wiig, som hadde etablert tresliperiet og pappfabrikken på Stiklen i Østfold. Senere bygget de opp Bøhnsdalen Fabrikker ved Eidsvoll. De kjøpte i 1893 også Embretsfos Træsliberi i Modum og dannet selskapet Akerselven-Embretsfos A/S. Under Bache-Wiig-brødrene ble cellulose til papirproduksjonen kjøpt fra Bøhnsdalen og tremasse fra Embretsfos. Bentse Brug var den første papirfabrikken i landet som tok i bruk sulfittcellulose i produksjonen.

Sulfittmetoden var en måte å framstille cellulose av tømmer. I motsetning til mekanisk sliping av tremasse, innebar celluloseproduksjon kjemisk koking av trevirke i forskjellige kjemikalier for å utskille cellulosefiber fra treets andre bestanddeler. Sulfatmetoden var en annen måte å gjøre dette på, med andre kjemikalier. Cellulose ga sterkere fiber til papiret enn hva tremasse kunne gi, og den kunne erstatte klutemasse i papirproduksjonen. Cellulosekoking var imidlertid en mer kostbar produksjonsprosess, og kluter ble brukt som råstoff til papir lenge etter at de første cellulosefabrikkene ble etablert i 1870- og 1880-årene. Ved Bentse Brug ble kluter brukt som råstoff i produksjonen helt fram til 1898, da fabrikken ble nedlagt.

Årsaken til nedleggelsen av Bentse Brug var flere. Ikke minst var transportforholdene langs Akerselva problematiske. En stund var det snakk om å kanalisere nedre del av elva for å lette transporten fra Oslo havn til fabrikkene i området. Det meste måtte fraktes med hest og kjerre. På slutten var det 30 hester som besørget transport til og fra Bentse Brug, ved storfrakt hundrevis i lange rekker.

Utvidelsesmulighetene var heller ikke store. Vannkraften i Akerselva var begrenset i forhold til det kraftbehovet som moderne maskiner og økt produksjon krevde. Rundt århundreskiftet var det dessuten nedgangstider. Brødrene Bache-Wiig var nær konkurs. Miljøhensyn var også en årsak til nedleggelsen. Akerselva, var på denne tiden svært forurenset og ga problemer for driften.

Den første norskproduserte papirmaskinen fra Myrens Verksted i 1870 ble ødelagt i brann ved Bentse Brug like før 1900. De andre maskinene ble solgt. Union i Skien overtok den siste papirmaskinen Bentse Brug anskaffet seg. Papirmaskina fra 1858 ble solgt til Klevfos Cellulose- & Papirfabrik. Norges første papirmaskin, laget av Bryan Donkin i 1838, ble flyttet til Embretsfos og brukt som celluloseopptaker til langt ut på 1900-tallet. Mange arbeidere fra Bentse Brug fulgte også med til Embretsfos. I 1912 overtok til slutt Myrens Verksted selv det gamle bruket.

Ingen bygninger etter Bentse Brug står igjen i dag, men navnet Bentse er fortsatt knyttet til området, både gjennom Bentsegata, Bentsebrugata og Bentsebrua.

Fabrikkbygningen etter Nedre Papirmølle, som var i drift fram til 1870-årene under navnet Glads Mølle, står fremdeles og er den eldste fabrikkbygningen som eksisterer fra industrien langs Akerselva.

• Ole Bentsen
• papir
• norsk industrihistorie

• Akerselva og Oslo-industrien. Utstillingsbrosjyre fra Norsk Teknisk Museum i forbindelse med en spesialutstilling om nye og gamle industriforetak langs Akerselva. 1950.
• Bull, Hans (1918): Akerselvens Brugseierforening gjennem femti år. 1867–1917. Kristiania.
• Gierløff, Christian (1944): «Alvøen og Fasmerslekten 1744 –25. juni – 1944», sidene 267–268.Bergen.
• Jerman, Gunnar (2003): Akerselva. Fra sagatid til opera. Oslo.
• Malmstrøm, Kari Hoel (1982): Fabrikk og bolig langs Akerselva: Et industrimiljø på 1800- tallet. Norsk Teknisk Museum, Oslo.
• Myhre, Jan Eivind (1978): Sagene – en arbeiderforstad befolkes 1801-1875. Universitetsforlaget, Oslo.
• Noraker, Anne Marit (2006): Papirets historie. I Tobias: Tidsskrift for arkiv og Oslohistorie, nr. 1 – 2006. Utgitt av Oslo byarkiv.
• Nord, Martin Edvard: «Om Fabrikvirksomheden ved Akerselven». I Shilling-Magazine, 1856.
• Aarak, Asbjørn (1962): «Bentse Brug. Fabrikken som leverte papir til våre første frimerker». I Norsk Filatelistisk Tidsskrift, nr. 4 – 1962, årgang 21.