Austrått fort

Arbeidet med å montere kanonen på land startet våren 1942, og den ble satt opp som på skipet: Med maskinrom, ammunisjonslager, forlegning, rom for matlaging og bespisning og vann- og drivstofftanker under tårnet, alt sammen sprengt fem etasjer ned i fjell. Den første prøveskytingen ble foretatt i september 1943, lenge før øvrige deler av fortsanlegget var ferdig.

Anlegget består, i tillegg til kanonanlegget, av en stor fjelltunnel («stoll») for lagring av ammunisjon, en antitankbunker, en personellbunker, observasjonspost, nærforsvarsstillinger med dekningsrom, flere tårn for luftvernskyts med mer. Det ble videre bygget forlegningsrom, kjøkken, bad, sykestue og annet inne i fjellet, men arealene var for fuktige til å fungere som planlagt. Fortets kommandoplass lå på Lørbern, en høyde 2,5 kilometer nordvest for kanonen, der det også var observasjonspost og avstandsmåler. Avstandsmåleren er nå plassert like ved trippelkanonen.

Byggearbeidet ble organisert av Organisation Todt. Arbeidskraften besto blant annet av serbiske og russiske (sovjetiske) krigsfanger. Serberne var stuet sammen i en fangeleir rett sørøst for fortet. Flere titalls fanger døde der eller i forbindelse med byggearbeidene, og ved «serberleiren» er det reist en minnestøtte for de omkomne.

Anlegget ble overtatt av det norske Forsvaret og var operativt til 1968. Anlegget ble ikke brukt, og forfalt utover 1970-tallet. Fra 1979 ble deler av fortet rehabilitert, et arbeid som ble intensivert og ferdigstilt tidlig på 1990-tallet. I dag er fortet et museum som drives i samarbeid mellom Ørland kommune og Fosen krigshistoriske samlinger.

Austrått fort er et av Norges nasjonale festningsverk og forvaltes av Forsvarsbygg. Anlegget er et verneverdig kulturminne og skal fredes av Riksantikvaren.

• norsk forsvarshistorie
• norsk forsvar under andre verdenskrig
• jugoslaviske fanger i Norge 1942–1945
• sovjetiske krigsfanger i Norge 1941–1945

• Forsvarsbygg: Norges nasjonale festningsverk