Algoth Untola

Som Maiju Lassila skrev han 20 bøker på åtte år, både prosa og skuespill. Best kjent av dem er den første, Tulitikkuja lainaamassa («Ut for å låne fyrstikker», 1910) – som er filmet både i 1938 og 1980.

Lassila-bøkene er folkelige typekomedier, preget av gode intriger og presis gjengivelse av folkelig tale. De fem skuespillene er mer konvensjonelle i plottet enn de beste av prosabøkene, som har en raffinert absurditet.

Som Irmari Rantamala skrev han en tobindsroman Harhama og Martva (1909), som først gikk som føljetong i avisen Satakunta mens han var redaktør der. Det omfangsrike verket har preg av en nøkkelroman fra hans dramatiske liv i Viborg og St. Petersburg fra 1890-årene og framover, men er også et nyromantisk verk med en følsom hovedperson – og en moralsk allegori.

Untola/Lassilas Tulitikkuja lainaamassa er en av finsk litteraturs bestselgere, med et samlet opplag på mer enn 160 000 eksemplarer.

Untola var i årene 1916–1917 skribent og i de siste numrene eneste bidragsyter til avisen Työmies. Työmies var de rødes organ under borgerkrigen. Som representant for de røde (sosialistene) ble han tatt til fange av den hvite (borgerlige) siden, og dømt til å henrettes ved skyting. Han ble skutt og drept da han forsøkte å rømme underveis til henrettelsen på Sveaborg.

Filmen Tulipää (1980) skildrer hans liv.

• Finlands historie
• Finlands litteratur

• Algoth Untola, Biografiskt lexikon för Finland
• Algoth Untola, Uppslagsverket.fi