[go: up one dir, main page]

Dette er en sammenligning mellom to versjoner av artikkelen Nanni di Banco.

Versjonen det gjelder Versjonen det sammenlignes med
Versjonsnr og -type 7 6
Opprettet 30.03.2020 kl. 10:57 27.03.2020 kl. 09:44
Beskrivelse

Endring i artikkeltekst fra versjon 6 til versjon 7

256 nye tegn. 29 sletta tegn. 0 flytta tegn.
Nanni di Banco var en italiensk billedhugger fra Firenze. Han arbeidet i marmor og laget flere av de viktigste offentlige skulpturene i den florentinske renessansen. Verkene hans viser overgangen mellom sengotikk og renessanse, en stil som forekom i Italia tidlig på 1400-tallet. Han regnes blant de første billedhuggerne som brukte klassiske forbilder. 

Bakgrunn

Nanni kom fra en tradisjonsrik håndverkerfamilie som i flere generasjoner hadde arbeidet for domkirken i Firenze, Santa Maria del Fiore. Han gikk i lære hos faren, Antonio di Banco, som hadde mange og allsidige oppgaver i verkstedet til domkirken, både som skulptør og byggeleder. Nanni startet tidlig med å utføre oppdrag for domkirken sammen med faren. Etter hvert fikk han status blant de fremste billedhuggerne i Firenze, og samarbeidet med blant andre Donatello og Brunelleschi. Nanni fikk mange oppdrag fra håndverkslaug i Firenze, og hadde selv etter hvert en sentral stilling i laugsvesenet. Luca della Robbia regnes som hans viktigste elev.

Verk for domkirken, Santa Maria del Fiore.

Sankt Lukas (1412–1413)

I 1408 fikk Nanni di Banco oppdraget med å lage Sankt Lukas (1412-1413), en av de fire sittende evangelistene bestemt for fasaden til domkirken i Firenze. Statuen var nyskapende, både som komposisjon av en sittende, monumental figur og i den realistiske utformingen av hodet. Lukas sitter i kontrapost og det myke foldefallet i drakten står i kontrast til den energiske muskelspenningen. Nanni har med sin utsøkte formgiving, som veksler mellom spenning og hvile, skapt et virkelig menneske. I dette verket viser han gjennombruddet av en ny stil, samtidig antikk og realistisk. Statuen er nå i Museo dell’Opera del Duomo, Firenze.

Marias Himmelfart (1414–1422)

Det store marmorrelieffet med Marias Himmelfart (1414-1422),–1422) var hans viktigste arbeid for domkirken, og er plassert i en spiss trekantgavl over Porta della Mandorla.  Dette var også det siste verket han utførte. Maria er elegant utformet og sitter i en mandelformet glorie, på vei opp til himmelen. Hun er omgitt av flyvende og fløytespillende engler, og de utstrakte armene viser at hun opprinnelig var i ferd med å overlevere et silkebelte (senere tapt) til apostelen Thomas, som knelende nederst i venstre hjørne tar imot beltet.

Verk for Orsanmichele

Nanni di Banco laget tre skulpturverk, alle hugget i marmor, for laugskirken Orsanmichele. Originalene befinner seg nå i Museo di Orsanmichele og er erstattet av kopier.

Quattro Santi Coronati (1409–1417)

Hovedverket hans er Quattro Santi Coronati, (De fire martyrkronede helgener)  (1409-1417). Det er fire menn som står i en nisje på nordveggen av laugskirken Orsanmichele. Ifølge legenden var de opprinnelig dyktige steinhuggere under keiser Diocletian på 300-tallet og led martyrdøden fordi de nektet å hugge en skulptur av den greske guden Asklepios. De ble skytshelgener for Llauget for treskjærere, steinhuggere og skulptører. Det var dette lauget som bestilte verket. Nanni di Banco tok utgangspunkt i klassisk romersk skulptur. Helgenene er iført romerske togaer og de realistiske hodene deres har likhetstrekk med portrettbyster av romerske embetsmenn. Mennene står i en halvsirkel og konverserer engasjert. Nannis organisering av figurene i rommet gjør at de får en naturlig kontakt med hverandre og fremstår som levende personer. Verket inspirerte blant andre Masaccio i hans arbeid med freskene i Brancaccikapellet.

Relieffet nedenfor nisjen viser laugets forskjellige håndverkere mens de utøver sin profesjon.

Sankt Filip (1410- (1410–1412)

Sankt Filip (1410–1412) viser også tydelig inspirasjonen fra antikk skulptur. Den unge apostelen Filip, skytshelgen for skomakerlauget, står i kontrapost og er iført en tunika med en kappe over, som faller i bløte folder. Ansiktet er mykt og harmonisk utformet og den halvåpne munnen viser at han snakker.

Sankt Eligius (1417- (1417–1421)

Sankt Eligius (1417–1421), installert i 1422, var sannsynligvis den siste skulpturen Nanni di Banco laget for Orsanmichele og kom på plass først etter kunstnerens død. Eligius var biskop og skytshelgen for smedlauget. Han er fremstilt i en stram kontrapost med markerte ansiktstrekk. Statuen har et gotisk preg og viser at Nanni kunne bruke eldre stiluttrykk også i sene verk.

Les mer i Store norske leksikon

billedhugger

kunst i Italia før 1900

Endring i språk fra versjon 6 til versjon 7

Ingen endringer i språk

Endring i faktaboks fra versjon 6 til versjon 7

Ingen endringer i faktaboks