Dopplereffekt er det fenomenet at frekvensen til en lyd- eller lysbølge avhenger av hvor fort observatøren og kilden beveger seg i forhold til hverandre.
Et godt eksempel er lyden av et lokomotiv som fløyter. Når toget nærmer seg, mottar øret flere svingninger per sekund enn når det fjerner seg. Man hører derfor en høyere tone når toget beveger seg mot en, og idet lokomotivet passerer, skifter tonen til en dypere.
Anvendelse
Dopplereffekten har svært stor betydning i astronomien. Den gjør det mulig å måle hastigheten til et himmellegeme i synslinjens retning. Hvis spektrallinjene er forskjøvet mot rødt (lavere frekvens), fjerner himmellegemet seg, og hvis de er forskjøvet mot blått, nærmer det seg. Forskyvningens størrelse øker med hastigheten.
Påvisningen av at linjene i lys fra fjerne galakser stort sett er forskjøvet mot lavere frekvenser, og av at denne såkalte rødforskyvningen øker med økende avstand (Hubbles lov), tolkes ut fra dopplereffekten slik at de fjerntliggende galaksene beveger seg bort fra vårt solsystem med stor hastighet – det vil si at universet utvider seg.
Dopplereffekten kan også brukes for å bestemme hastigheten av enkeltatomer eller atomkjerner. Spektrallinjene fra atomer i uordnet, termisk bevegelse vil få et visst tillegg i sin bredde – dopplerforbredning – fordi dopplerforskyvningen blir forskjellig fra atom til atom.
Teknisk brukes dopplerforskyvning av radarbølger for hastighetsbestemmelse av biler, fly og raketter. Radarbølger som kastes tilbake fra et objekt som beveger seg mot senderen, får på grunn av dopplereffekten høyere frekvens enn den utsendte bølgen, og ved å sammenligne de to frekvensene, kan objektets hastighet bestemmes meget nøyaktig.
En annen anvendelse er dopplernavigasjon.