Köln er en by i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland.
Köln er landets fjerde største by etter Berlin, Hamburg og München. Byen ligger ved nedre Rhinen, på den fruktbare sletta Kölner Bucht nedenfor Rheinische Schiefergebirge. Köln har 1 061 000 innbyggere (2016). Utstrekningen til byen er på 405 kvadratkilometer, noe som gir en befolkningstetthet på 2618 innbyggere per kvadratkilometer.
Industri og næringsliv
Byen inngår i den større by- og industriregionen Rhein-Ruhr. Köln har fem havnebassenger og er Tysklands tredje største innlandshavn. Videre er Köln et viktig knutepunkt for jernbane- og veitransporten. Den internasjonale lufthavnen (Köln/Bonn) er den sjette største lufthavnen i Tyskland med 11,9 millioner passasjerer og 124 000 flyvninger i 2016.
Köln har allsidig industri og er en av Tysklands fremste handelsbyer. Byen er dessuten et finanssentrum med en betydelig konsentrasjon av banker og forsikringsselskaper. Børs ble grunnlagt i 1553 og Köln var industri- og handelskammer fra 1797.
Industrien omfatter i første rekke produksjon av biler (Ford), maskiner, elektrotekniske og kjemiske artikler (blant annet Eau de Cologne), konfeksjon og nærings- og nytelsesmidler, blant annet stor ølproduksjon (Kölsch). I Wesseling ved Rhinen sør for byen ligger store oljeraffinerier, med rørledninger fra Rotterdam og Wilhelmshaven.
Vest for Köln ligger brunkullfeltet Ville med store varmekraftverk. Utvinningen finner sted i dagbrudd, og etter som virksomheten graver seg nordover, blir de uttømte kulleiene rekultivert og for det meste utlagt til en naturpark som (2005) strekker seg i cirka 24 kilometers lengde og 2–4 kilometers bredde. Den berømte Köln-messen har utstillingshaller på Rhinens høyre bredd.
Kultur og offentlige institusjoner
Som sete for Tysklands største kringkastingsselskap, Westdeutscher Rundfunk, inntar Köln en sentral plass i tysk radio og fjernsyn. Den sentralt beliggende Media-Park rommer bedrifter innen telekommunikasjon, informatikk, film- og TV-produksjon, foruten forretninger og cirka 4000 leiligheter.
En rekke organer innenfor tysk administrasjon, næringsliv og kultur har sitt hovedsete i Köln. Universitetet er blant de største i landet, musikkhøyskole, idrettshøyskole og en rekke andre høyere fagskoler og vitenskapelige institutter, mange museer og teatre, zoologisk og botanisk hage.
Blant museene kan nevnes Römisch-Germanisches Museum bygd over en romersk villa med den 70 kvadratmeter store Dionysos-mosaikken, Schnütgen-Museum (kirkekunst) og de sammenbygde Wallraf-Richartz-Museum (middelalderkunst) og Museum Ludwig (moderne kunst). Stor årlig homofestival.
Bybeskrivelse
Storparten av byen ligger på vestre Rhinbredd. I Altstadt, innenfor ringgatene, hvor 90 prosent av bygningsmassen var ødelagt etter andre verdenskrig, er de mest interessante bygningene omhyggelig rekonstruert. Blant disse var det tolv romanske kirker med Gross St. Martin, St. Gereon og St. Maria im Kapitol som de fremste. Den gotiske Köln-domen var ikke så sterkt ødelagt. Den ble i 1996 ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Det finnes ellers en mengde severdige bygninger og bygningsrester helt fra romertiden, Römerturm, det gamle rådhuset, festbygningen Gürzenich, flere byporter, mange patrisierhus og lignende.
Det er åtte store broer over Rhinen, som her er 400 meter bred. På østre Rhinbredd ligger industribydelen Deutz med blant annet Rheinpark (gondolbane over Rhinen) og messehallene. En tunnelbane binder sentrum sammen med de ytre bydelene.
Historie
Köln ble etablert som en by (oppidum) under keiser Augustus, som hadde latt området bli befolket av den romervennlige germanske folkegruppa ubierne. I 9 fvt. ble det etanlert et stort alter for keiserkulten i byen og den gikk heretter under navnet Ara Ubiorum («ubiernes alter»).
Romerske tropper ble stasjonert her i forbindelse med en mislykket offensiv for å erobre Germania, men byen ble hovedstad i den romerske provinsen Nedre Germania. Keiser Claudius' kone Agrippina var født her og skal ha besørget at byen ble befolket av romerske veteransoldater og fikk status som romersk koloni i 50 evt., noe som ga innbyggerne status som romerske borgere og andre privilegier. Som en hyllest til keiserinnen ble byen nå gitt navnet Colonia Claudia Ara Agrippiniensium, eller bare Colonia Agrippinensis, herav dagens navn Köln. Byen ble brent av alemannerne, men bygd opp igjen av Julian Apostata.
Köln, som var en betydelig by under frankernes herredømme, ble herjet av normannerne i 881. Dominikanerordenen grunnla sin høyskole i 1248, ledet av skolastikeren Albertus Magnus. Universitetet ble opprettet i 1388 på initiativ av byrådet. Det ble nedlagt under den franske okkupasjonen i 1798 og først gjenopprettet i 1919.
Byen stod under erkebiskopen av Köln til den gjorde seg fri i 1288. Byen ble da omgitt av festningsmurer som stod til cirka 1880. På 1600- og 1700-tallet led byen under de stadige krigene, var i fransk besittelse 1794–1815 og kom i 1815 under Preussen. Som jernbane- og handelssentrum vokste Köln sterkt i perioden 1870–1920.
De alliertes bombeangrep under andre verdenskrig ble vesentlig rettet mot hovedjernbanestasjonen, som ligger i den gamle bydelen, hvor de fleste bygningene ble totalskadd, deriblant mange av stor kulturhistorisk verdi. De fleste av de mange middelalderkirkene er senere gjenoppbygd. Bare domen ble mindre skadd, og var restaurert til 700-årsjubileet i 1948. I 1980-årene ble gamlebyen sør for Hauptbahnhof sanert, trafikken ledet under jorden, og parkbeltet langs Rhin-bredden ble anlagt.