Gustav 5 var konge av Sverige fra 1907 til 1950. Han var eldste sønn av kong Oscar 2 og dronning Sofie.
Kronprins av Norge og Sverige
Ved farens tronbestigelse i 1872 var Norge og Sverige i union, og Gustav ble Norges og Sveriges kronprins. Våren 1905 fungerte han som regent under kongens sykdom. Han oppholdt seg i Kristiania i februar–mars 1905 og utnevnte blant annet statsminister Christian Michelsens samlingsregjering. Da unionskrisen brøt ut for alvor, gikk han inn for at unionsoppløsningen skulle skje i fredelige former.
Konge av Sverige
Ved Oscar 2s død i 1907 besteg Gustav Sveriges trone. I den første perioden av sin regjeringstid var han lite villig til å respektere den parlamentariske styreform fullt ut, og grep flere ganger personlig inn i det politiske liv. Mest markant skjedde dette i 1914, da han holdt sin berømte «borggårdstale» til et bondetog på 30 000 demonstranter, som var kommet til Stockholm for å kreve en mer energisk forsvarspolitikk. Kongen støttet kravet med den følge at den liberale regjeringen Staaff måtte gå av, og kongen utnevnte en konservativ embetsmannsregjering uten støtte i Riksdagen. Dette medførte sterk kritikk og krav om abdikasjon og innføring av republikk.
Kongen reddet seg delvis på grunn av selve saken: krigsutbruddet samme år viste at behovet for et sterkere forsvar var til stede. Gustav ønsket imidlertid ikke noe kongestyre i egentlig forstand, og fra 1917 av, da han utnevnte en regjering av liberale og sosialdemokrater, satte han seg ikke ut over de parlamentariske spillereglene.
Ved å ta initiativet til trekongemøtet i Malmö i 1914 slo Gustav en strek over de gamle motsetningene til Norge og muliggjorde på denne måten samarbeidet mellom de skandinaviske landene under første verdenskrig. Under andre verdenskrig spilte han en aktiv rolle bak kulissene, vesentlig for å støtte bestrebelsene for å holde Sverige utenfor fiendtlighetene. Han oppsøkte Hitler i 1940 for å dempe den tyske misnøyen med den anti-nazistiske holdning i svensk presse, og i 1941 gikk han sterkt inn for at den svenske regjering skulle la den tyske «Engelbrecht-divisjonen» reise fra Norge gjennom Sverige til Finland. I 1939 prøvde han å styrke Finlands stilling overfor Sovjetunionen under opptakten til vinterkrigen. I 1940 appellerte han til Hitler om ikke å erklære Haakon 7 avsatt som Norges konge, og i 1943 støttet han den svenske regjerings erklæring til fordel for de norske studentene som ble deportert til Tyskland.
Gustav ble som monark etter hvert meget populær. På sin 70-, 80- og 90-årsdag fikk han store folkegaver som han disponerte til humanitære formål. Da han døde i 1950 var han 92 år gammel og hadde regjert lenger enn noen annen svensk konge.
Gustav var kjent som en ivrig jeger og en fremragende tennisspiller som deltok i offentlige turneringer under dekknavnet «Mr. G.»
Ekteskap og familie
Gustav giftet seg i 1881 med prinsesse Victoria av Baden. Deres barn var den senere kong Gustav 6 Adolf, prins Wilhelm og prins Erik. Han er gravlagt i Riddarholmskyrkan i Stockholm.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Hadenius, Stig: Gustaf V : en biografi, 2005
- Weibull, Jörgen: Bernadotterna, 1991, isbn 91-34-51193-8, Finn boken