[go: up one dir, main page]

Versj. 9
Denne versjonen ble publisert av Marte Ericsson Ryste 23. mai 2014. Artikkelen endret 9 tegn fra forrige versjon.

Ehud Olmert (f. 1945), israelsk politiker. Olmert var medlem av nasjonalforsamlingen Knesset i perioden 1973–98 og fra 2003, valgt fra den konservative Likud-alliansen. Han var statsråd fra 1988- 1992, og deretter borgermester i Jerusalem 1998–2003. I 2003 ble han utnevnt til visestatsminister, deretter statsminister (først fungerende) fra 2006-2009.

Olmert er utdannet jurist, med eksamener i psykologi, filosofi og juss fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Han praktiserte som advokat før han gikk inn i politikken i 1973. I løpet av militærtjenesten i det israelske forsvaret tjente Olmert som offiser i infanteriet, før han deretter ble militærkorrespondent for IDF-tidsskriftet Bamechane («I leiren»).

Ehud Olmerts politiske karriere begynte som representant for partiet Likud i nasjonalforsamlingen Knesset fra 1973 til 1998. I perioden 1981–88 var han medlem av utenriks- og sikkerhetskomiteen. Han ble siden minoritetsminister (1988–90) og helseminister (1990-1992). Olmert har også tjent i finans-, utdannings- og forsvarsbudsjett-komiteene.

I 1998 ble Olmert valgt til borgermester i Jerusalem. I sin tid som borgermester var Olmert ansvarlig for å iverksette flere nasjonale prosjekter relatert til infrastruktur (vei, vann, kloakk) av stor betydning for Jerusalem. Olmert ga også sterkt støtte til arbeidet som bidro til å forsterke de jødiske bosettingene i områdene rundt Jerusalem.

I 2003 ble Olmert gjenvalgt til Knesset, og ble utnevnt til visestatsminister og minister for industri og handel i den nye regjeringen til Ariel Sharon. Olmert ble raskt en innflytelsesrik statsråd. Han inntok en stadig mer forsonende tone i sine politiske holdninger, og han ble en av de første Likud-medlemmer til å argumentere for å trekke seg ut av Gaza, i tråd med Ariel Sharons plan for tilbaketrekning fra Gaza, gjennomført i 2005 (jf. «Disengagement plan»).

Tilbaketrekkingen fra Gaza medførte voldsom motstand, både i befolkningen og internt i Likud, og i november 2005 forlot Olmert Likud sammen med Ariel Sharon og sluttet seg til det nyopprettede Kadima-partiet.

Ehud Olmert ble utnevnt til fungerende statsminister i 2006 da Ariel Sharon ble rammet av slag. Olmert fortsatte som statsminister etter Kadimas valgseier samme år, og dannet en ny regjering sammen med Arbeiderpartiet o.a. Olmert ble kritisert for håndteringen av krigen mot Hizbollah i Libanon sommeren 2006. Deretter vokste kritikken mot ham – ikke minst internt i Kadima – blant annet grunnet anklager om korrupsjon i 2007-08, hvorpå han trakk seg fra ledelsen i partiet og som statsminister 2008. Da Tzipi Livni, Olmerts etterfølger som partileder, ikke maktet å danne ny flertallsregjering, ble Olmert sittende som statsminister til over valget i februar 2009.

Samme år ble en rettsprosess innledet, som i 2012 førte til at Olmert ble dømt for ett tilfelle av korrupsjon. Flere og større anklager om bestikkelser førte til en ny dom i mars 2014, deretter i mai 2014, da han ble dømt til seks års fengsel. Olmert ble funnet skyldig i å ha mottatt millionbeløp i bestikkelser i forbindelse med kjøp og salg av eiendom til «The Holyland Development Company». Dette skal ha skjedd mens han var ordfører i Jerusalem.