Republikk i det østlige Europa, ved nordenden av Svartehavet. Ukraina grenser i nord til Hviterussland, i nord og øst til Russland, i sør til Svartehavet, Romania og Moldova, i sørøst til Asovhavet, i vest til Ungarn, Slovakia og Polen.
Ukraina er nesten dobbelt så stort som Norge og er Europas nest største land. Landet var unionsrepublikk i Sovjetunionen 1923-91. Siden selvstendigheten har Ukraina vært avhengig av å importere gass og olje fra Russland, som landet har et anstrengt forhold til. Hovedstad er Kiev.
Ukraina (navnet) var en betegnelse på landskapene vest for elva Dnjepr sent på 1500-tallet og betyr ‘ landet ved periferien’.
Ukrainas nasjonalsang er ‘Stsje ne vmerla Ukraina’ (‘Ukraina er ennå ikke død’).
Geografi og miljø
Ukraina er hovedsakelig et slettelandskap lavere enn 300 meter over havet og med høyere områder i grenseområdene. I sør ligger Donets-platået og Jalta-fjellene på halvøya Krim. I vest når landskapet opp til sørsiden av fjellkjeden Karpatene; her ligger Ukrainas høyeste fjell Hoverla, 2061 meter over havet.
Den lengste elva er Dnjepr med oppdyrkede svartjords- og steppeområder på begge sider av nedre løp. Svartjordsbeltet utgjør nærmere en tredjedel av landets areal.
Industriutslipp, plantevernmidler, erosjon og radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1985 har forurenset cirka ti prosent av landarealet.
I Ukraina finnes virka 100 arter av pattedyr, blant annet en stor bestand av europeisk bison (visent), brunbjørn, elg, hjort, rådyr, villkatt og villsvin. Bever, rev og sørhare er vanlige.
Det er mer enn 350 fuglearter, 21 arter av krypdyr, 17 arter av amfibier og mer enn 200 fiskearter.
I nord er det store blandingsskoger; det er både skogs- og steppevegetasjon i den midtre delen av Ukraina og steppevegetasjon i den sørlige delen. Sørkysten av Krim er et naturvakkert område.
Ukraina har et overveiende temperert kontinentalklima bortsett fra et subtropisk middelhavsklima på de sørlige delene av Krim. Vintrene i vest og sør er atskillig mildere enn vintrene i øst og nord.
Les mer om Ukrainas geografi, Klima i Ukraina og Planteliv i Ukraina og Dyreliv i Ukraina.
Folk og samfunn
Befolkningen består av ukrainere (77,8 prosent) mest vest i landet og russere (17,3 prosent) hovedsakelig i sørlige og østlige deler. I tillegg finnes minoriteter som hviterussere, jøder, moldovere og polakker. På Krim, der omkring 70 prosent av befolkningen er russere, finnes cirka 250 000 som er tatarer.
Mer enn to av tre ukrainere (68,9 prosent) bor i byer; den største er hovedstaden Kiev.
Forventet levealder er 74,8 år for kvinner og 63,4 år for menn (2013). 24,1 prosent av befolkningen defineres som fattige. Landets folkemengde er avtagende.
Det offisielle språket ukrainsk tales av 67 prosent og russisk av 24 prosent av befolkningen. Minoriteter taler polsk, rumensk og bulgarsk. Alfabetet er kyrillisk.
Antallet ikke-troende utgjør cirka 62,5 prosent av befolkningen (2006). De fleste troene sogner til den ukrainsk-ortodokse kirke, hvorav 50,4 prosent til Kiev-patriarkatet og 26,1 prosent til Moskva-patriarkatet. Det er en stor minoritet av ukrainsk-katolikker.
Les mer om Ukrainas befolkning.
Stat og politikk
Ukraina er en republikk. Presidenten er statsoverhode og landets reelle leder, velges for 5 år og kan gjenvelges én gang. Presidenten utnevner statsministeren som må godkjennes av parlamentet Verkhovna Rada. Presidenten er militær øverstkommanderende.
Ukraina er inndelt i 24 oblaster (provinser), den autonome republikken Krim og metropolområdene Kiev og Sevastopol.
Ukraina har de nest største militære styrker i Europa, etter Russland. Det er verneplikt med 18 måneders førstegangstjeneste i hæren, flyvåpenet og marinen. Det finnes også halvmilitære styrker for intern sikkerhet. Ukraina bidrar med styrker til FNs fredsbevarende operasjoner.
Ukraina er medlem av blant annet FN, OSSE, Verdens Handelsorganisasjon og omfattes av Partnerskap for fred-avtalen med NATO siden 1994.
Les mer om Ukrainas politiske system, Ukrainas forsvar og Ukrainas internasjonale forbindelser.
Historie
Den slaviske befolkningen besto av løst organiserte stammesamfunn som ble kalt Rus av omgivende stammer. På 800-tallet reiste særlig svenske vikinger i østerled med skip nedover elvene Dnjepr og Volkhod, og etablerte handelssentra i Novgorod i nord og Kiev i sør.
Disse ble hovedbyer i den første østslaviske statsdannelsen, Kiev-riket, som var et forbund av selvstendige små fyrstestater. Alle fyrstene var av Rurik-dynastiet og anerkjente Kiev-fyrstens overhøyhet, men lå i stadige innbyrdes feider.
Tatarer invaderte området 1237 og Kiev ble ødelagt i 1241. På 1300-tallet ble tatarene presset tilbake av storhertugdømmet Litauen og kongeriket Polen. I 1569 kom mesteparten av dagens Ukraina under Polen og den gamle adelen ble fortrengt av polske stormenn.
Ukrainske kosakker ledet striden mot det polske herredømmet, og en oppstand i 1569 etablerte en reell avhengig ukrainsk stat. I 1667 måtte Polen avstå Ukraina øst for Dnjepr til Russland. Etter delingene av Polen (1772-95) og erobringen av Krim-khanatet ble Ukraina delt mellom Russland og Østerrike.
I 1917 ble Ukraina en autonom republikk under tysk beskyttelse. Et ukrainsk sentralråd utropte 22. januar 1918 Ukraina som en selvstendig stat. Etter Tysklands nederlag i den første verdenskrig var det borgerkrig i Ukraina i to år før landet ble erobret av bolsjevikene.
En ukrainsk sosialistisk sovjetrepublikk inngikk i dannelsen av Sovjetunionen i 1922. Russerne var fiendtlig innstilt overfor ukrainsk språk og kultur. Stalin iverksatte politiske utrenskninger og gjennomførte massedeportasjoner av ukrainere til Sibir mens mange hundre tusen russere ble innflyttet til de ukrainske byene.
Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941 ble hele Ukraina i løpet av kort tid okkupert av tyske styrker. Okkupasjonen opphørte i 1944. Da var flere hundre ukrainske byer og landsbyer blitt jevnet med jorden, men ble senere gjenoppbygd.
I 1945 var Ukraina en av statene som grunnla FN. Stalins død i 1953 endret Moskvas Ukraina-politikk; blant annet ble hele Krim-halvøya overført fra den russiske sovjetrepublikken til den ukrainske i 1954.
I 1986 inntraff en alvorlig atomreaktor-ulykke i Tsjernobyl i det nordlige Ukraina. I 1990 ble landet uavhengig og i 1996 var alle kjernefysiske våpen fjernet. Samme år ble en grunnlov vedtatt og myntenheten hryvna innført. Overgangen til en markedsøkonomi førte til en 8 år lang resesjon, og under den økonomiske verdenskrisen 2008-09 sank i tillegg BNP med 20 prosent.
Andre problemer er en stadig dypere skillelinje mellom et mer nasjonalistisk vest og et sovjetnostalgisk og øst, høy kriminalitet og stor korrupsjon. I 2004 brøt oransjerevolusjonen ut. Opprørslederne Viktor Justsjenko og Julija Tymosjenko tvang fram en tredje valgomgang der Justsjenko fikk 52 prosent av stemmene.
Parlamentsvalget i 2006 førte til langvarige politiske forhandlinger og førte til opprettelse av en koalisjonsregjering ledet av Viktor Janukovitsj som ble president i 2010. I den vestlige landsdelen håpet man at Ukraina skulle forankres i NATO og EU. Verken Justsjenko eller Tymosjenko klarte å håndtere den økonomiske verdenskrisens effekt på Ukraina i 2008, og rivalisering dem imellom utviklet seg til en åpen motsetning.
I november 2013 nektet president Janukovitsj å undertegne en samarbeidsavtale med EU, noe som utløste opptøyer og ukelange demonstrasjoner i Ukraina. Landet er et transittland for russisk gass og har en base for russernes svartehavsflåte. For Russland er Ukraina en viktig del av landets ambisjoner om en eurasisk tollunion som utgjør en motvekt til EU og NATO. Spørsmålet om gasspriser og forlengelse av Russlands baserettigheter på Krim har skapt friksjoner i forholdet mellom de to landene. Befolkningen er delt omtrent på midten i spørsmålet om Ukraina skal tilnærme seg Europa eller Russland. I desember 2013 ga Russlands president Putin landet en ny gassavtale med en prisreduksjon på naturgass etter president Janukovitsj’ trenering av en mulig avtale med EU.
Les mer om Ukrainas historie.
Økonomi og næringsliv
Store svartjordsområder gjør Ukraina meget fruktbart, og landet er selvforsynt med de fleste jordbruksprodukter. Viktigst er korn (hvete, mais og andre kornprodukter), fôrvekster, sukkerbeter, poteter og grønnsaker; i 2011 var Ukraina verdens tredje største eksportør av korn. Det er stor produksjon av frukt og vindruer. Husdyrholdet er betydelig med stor kjøtt- og melkeproduksjon.
Det er mange mineralressurser. Ukraina har en av verdens største forekomster av mangan og betydelige reserver av blant annet jernmalm, titan, nikkel, kull og tømmer.
Siden sovjettiden har tungindustrien vært betydelig blant annet med metallurgisk industri, maskinproduksjon, forsvarsindustri og kjemisk industri samt næringsmiddelproduksjon.
Ukraina er avhengig av import av energiprodukter som naturgass, olje og oljeprodukter. Mesteparten av gassen importeres fra Russland. Atomkraft står for cirka 45 prosent av elektrisitetsproduksjonen.
De viktigste samhandelspartnere er Russland, Kina, Tyskland, Hviterussland, Tyrkia og Polen (2012). Den ukrainske handelen med EU-land er samlet større enn handelen med Russland.
Svartehavet og Asovhavet er viktigste fiskeriområder. Elvefisket er også betydelig.
Turisme har stor betydning spesielt på Krim-halvøya, byene Kiev og Lviv samt på de store elvene. I 2012 mottok Ukraina mer enn 940 000 turister.
Les mer om Økonomi og næringsliv i Ukraina og Mynt, mål og vekt i Ukraina.
Kunnskap og kultur
Det er obligatorisk og gratis skole for barn. Det er 4-årig barneskole og 5-årig ungdomsskole. Frivillig videregående skole er 3-årig. Ukraina har mer enn 100 universiteter.
Ukraina har om lag 20 dagsaviser; de fleste og største utgis i Kiev. Først i senere år er pressefrihet blitt utviklet. Den ukrainske stat driver et nasjonalt radio- og fjernsynsselskap. Det er flere kommersielle radio- og fjernsynsstasjoner.
Den eldste ukrainske litteraturen, fra 900- til 1200-tallet, ble skrevet på kirkeslavisk og omfatter historiske annaler og helgenfortellinger. Ivan Kotljarevskyjs ‘Eneida’ fra 1798 var den førte publikasjon skrevet på moderne ukrainsk. Betydeligst av ukrainske diktere er Taras Sjevtsjenko (1814-61) som i prosa og poesi angrep undertrykkelsen av sitt folk og tok til orde for politisk og kulturell frigjøring.
Frem til første verdenskrig var Galicja, da en del av Østerrike-Ungarn, midtpunktet for ukrainsk språk og kultur; her skrev blant annet Ivan Franko (1856-1916) realistiske romaner og fortellinger.
Under Stalins terror på 1930-tallet ble mer enn 100 ukrainske forfattere henrettet eller døde i konsentrasjonsleirer. Under andre verdenskrig ble partikontrollen av litteraturen svekket og en frodig diktning om krigen utviklet seg. Ledende navn var prosaisten Petro Pantsj (1891-1978) og dramatikeren Ivan Kotsjerka (1881-1952).
Etter Ukrainas selvstendighet i 1991 har litteraturen blitt mer profesjonell. Oversatt til flere språk er prosaforfattere som Jurij Androkhovytsj (1960-) og Bohdan Zholdak (1951-). Det eksperimenteres mye; 1990-årenes ‘surzjyk’, en blanding av ukrainsk og russisk, er et uttrykk for dette.
Ukraina utviklet tidlig en variert folkelig brukskunst med stilisert ornamentikk i mange regionale stiler. Dekorerte påskeegg, ‘pysanky’, er blitt populære i land med ukrainske immigrantbefolkninger.
Med innføringen av kristendommen på 1000-tallet kom blant annet innen arkitektur, mosaikk og ikonmaleri bysantinsk kunst til uttrykk, som i flere av Kievs kirker. På 1600- og 1700-tallet gjorde vesteuropeiske påvirkninger seg gjeldende med portrettmalere som Dmytro Levytsky (Dmitrij Levitskiy) (1735-1822) og Volodomyr Borovykovsky (1757-1825). Klassisisme og realisme på 1800-tallet ble uttrykk blant annet med arbeidene til poeten og maleren Taras Sjevtsjenko (1814-61), Ivan Trush 81869-1941) og Oleksa Novakivsky (1872-1935).
Eksperimentering og modernisme stanset opp i det sovjetiske Ukraina på 1930-tallet, men flere ukrainske kunstnere gjorde seg gjeldende i Vesten, som maleren Alexis Gritsjenko (1883-1977) og skulptøren Alexander Archipenko (1887-1964). Taras Loboda (1961-) er en internasjonalt anerkjent maler.
Ukrainsk teater utviklet seg under vestlig påvirkning på 1600-tallet og som en del av den nasjonale bølge fra midten av 1800-tallet. Den mest kjente dramatiker tidlig på 1900-tallet var Lesja Ukrainka (1871-1913). Ukrainsk teater hadde en blomstringstid 1917-33. Etter uavhengigheten i 1991 ble det etablert akademiske dramateatre i Kiev og Lviv.
Innen ukrainsk (sovjetisk) film var den innovative Alexander Dovsjenko (1894-1956) et verdensnavn blant annet med stumfilm-klassikeren ‘Jorden’ fra 1930. Ukrainsk filmindustri i dag er sentrert i O. Dovsjenko-studioet i Kiev og i Odessa-studioet.
Ukrainsk folkemusikk har flere røtter. Rituelle sanger, ‘kolyadky’, knyttet til vinterfeiringer går tilbake til førkristen tid. Lignende sanger og danser med dramatiske elementer var knyttet til vår og sommer. Episke ballader og historiske sanger, ‘dumy’, ble sunget a capella akkompagnert av folkeinstrumenter med den flerstrengete ‘bandura’ (en lutt-type) som et nasjonalt særtrekk.
Komponister av samtidig klassisk musikk er blant andre Svitlana Azarova (1976-) og Roman Miroshnichenko (1977-). Kjente ukrainske rockband er blant annet ‘Okean Elzy’, ‘Sons of Day’ og post-hardrockbandet ‘Make Me Famous.’
Les mer om Skole og utdanning i Ukraina, Massemedia i Ukraina, Ukrainas litteratur, Musikk i Ukraina, Teater i Ukraina, Dans i Ukraina og Kunst i Ukraina.
Ukraina og Norge
Diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1992. Norge er representert i Ukraina med sin ambassade i Kiev og Ukraina er representert i Norge med sin ambassade i Oslo.
Norge har hatt bilaterale forbindelser med Ukraina siden landet ble selvstendig, men samarbeidet er ikke spesielt utviklet. Større norske økonomiske interessefelter i Ukraina er telekommunikasjon, IT og skipsbygging. Mesteparten av norsk eksport er fisk og viktige importvarer er kjemiske produkter, dyrefôr og transportmidler. Norsk-ukrainsk handelskammer ble etablert i Oslo i 2008.