Som ifølge psykoanalysen har å gjøre med opplevelser og erfaringer i den orale fase av barnets psykoseksuell utvikling, dvs. i hovedsak det første år av barnets liv, da munnen ble antatt å stå i sentrum for barnets lystopplevelser. I psykoanalytisk teori regner man med at denne utviklingsfasen etterlater virkninger hos alle mennesker i form av visse grunnleggende holdninger eller personlighetstrekk.
Til orale personlighetstrekk regnes f.eks. avhengighet i motsetning til uavhengighet, selvusikkerhet i motsetning til selvsikkerhet og pessimisme i motsetning til optimisme. Personer preget av sterk grad av avhengighet, selvusikkerhet og pessimisme ble karakterisert som oralt nevrotiske personligheter.
I moderne personlighetsteori knyttes ikke bestemte personlighetstrekk lenger til bestemte organ eller utviklingsfaser, og termen «oral» blir sjelden benyttet.