[go: up one dir, main page]

Versj. 16
Denne versjonen ble publisert av Semiautomatisert oppdatering 18. september 2024. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Høring er en type ordning for innhenting av synspunkter og opplysninger i forbindelse med behandling av saker i offentlig forvaltning og i politiske organer som Stortinget eller kommunestyrer. Høringer gir ofte adgang for berørte parter som for eksempel interesseorganisasjoner til å uttale seg før vedtak fattes. De som uttaler seg kan også være personer eller organisasjoner med spesiell kunnskap om saken.

Én form for høring er en invitasjon til å gi skriftlige kommentarer til saken som er til behandling. En annen form for høring er et møte der berørte parter eller sakkyndige gir muntlige kommentarer og svarer på spørsmål.

I offentlig forvaltning (som i et departement eller en kommuneadministrasjon) brukes uttrykket høring gjerne om en henvendelse til berørte (uttalelsesberettigede) instanser i en sak for å hente inn skriftlige uttalelser. Slike høringsrunder kan i noen tilfeller også være åpne for alle som ønsker å uttale seg.

I lengre tid har det vært praksis i Norge å sende offentlige utredninger til høring blant berørte parter. Dette skjer særlig som en del av utarbeidelsen av nye lover. Det departementet som forbereder loven, utarbeider da ofte et høringsnotat som sendes berørte instanser (høringsinstanser) til uttalelse (høringsuttalelse).

Høringsinstansene kan for eksempel være organisasjoner som arbeider på lovens område, institusjoner, politiske partier og sentralt plasserte enkeltpersoner. Det er så opp til departementet å gå gjennom høringsuttalelsene og avgjøre i hvilken grad det vil ta hensyn til dem i utarbeidelsen av proposisjonen til den nye loven.

Muntlige høringer er en viktig del av arbeidet til Stortingets komiteer. Høringsmøter med særlig interesseorganisasjoner om saker komiteene har til behandling, var lenge ikke offentlige.

Etter flere års diskusjon ble åpne høringer, altså med adgang for presse og andre tilhørere, innført i Norge i 1996. I dag strømmes komitehøringene også på nett så de er tilgjengelig for alle. De åpne høringene har bidratt til å skape mer offentlig oppmerksomhet omkring virksomheten på Stortinget, og har spesielt gjort at opposisjonens representanter og partier har fått større mulighet for å påvirke regjeringens politikk.

En spesiell type høringer er såkalte kontrollhøringer som inngår i Stortingets arbeid med å kontrollere regjeringens og forvaltningens arbeid. Kontrollhøringene skal avklare hva som faktisk har skjedd i en sak, og holdes særlig i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Den norske ordningen med åpne komitehøringer var fra begynnelsen inspirert av høringene i Kongressen i USA. I sin behandling av lovforslag, men også andre saker, utviklet komiteene i både Senatet og Representantenes hus den praksis at de kalte inn embetsmenn, representanter for interessegrupper, sakkyndige av ulike slag og andre for å spørre dem ut om de saker de hadde til behandling. Disse høringene foregår normalt offentlig, og får iblant stor medieoppmerksomhet.