Albany er hovedstad i delstaten New York i USA, beliggende ved Hudson River cirka 200 kilometer nord for New York City. Albany har 99 224 innbyggere, og utgjør kjernen i en større hovedstadsregion med 1 238 717 innbyggere (US Census, 2020).
Albany har en strategisk beliggenhet der elvene Hudson og Mohawk møtes, og er det nordlige endepunktet for skipstrafikken på Hudson med havn for havgående fartøyer. Kanaler fører til Lake Erie og Lake Champlain, og byen utgjør et samferdselssenter og jernbaneknutepunkt. Offentlig sektor er en viktig del av økonomien, med mange ansatte innen administrasjon, helsevesen og utdanning. I den såkalte Teck Valley-regionen med Albany i sentrum, er høyteknologisk industri som nano- og bioteknologi viktige næringer. Universitet fra 1844 har også en egen linje for nanoteknologi.
Historie
Albany er en av de eldste byene i Nord-Amerika, og byen i USA med lengst kontinuerlig bystatus. Området var opprinnelig befolket av algonquin-urfolk. De første europeerne som slo seg ned i området var franskmenn som grunnla festningen Castle Island i 1540. Byen ble grunnlagt av nederlenderne i 1614 med navnet Beverwijck (Bever District), og fikk navnet Albany da engelskmennene overtok i 1664. Albany ble delstatshovedstad i 1797, som gjør byen til den nest eldste delstatshovedstaden i USA etter Santa Fe i New Mexico.
Albany-kongressen i 1754 la et viktig grunnlag for uavhengighetserklæringen og den føderale unionen. Byen opplevde sterk vekst på 1800-tallet som følge av byggingen av Eriekanalen (1825) og jernbanen fra New York City (1831). På 1900-tallet vokste byen fram til 1950-årene, (ca. 135 000 innbyggere i 1950); deretter klar nedgang i folketallet fram til 2000, fulgt av en svak befolkningsvekst etter dette.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- US Census Bureau: QuickFacts: Albany city, New York.