Ty er i den norrøne mytologien en av æsene, gudene. Han er særskilt knyttet til kamp og krig, og Snorre beskriver han som både modig og klok. I de norrøne mytene er Ty mest kjent for at han er modig nok til å legge hånden sin i Fenrisulvens gap. Når ragnarok kommer kjemper Ty mot Helhunden Garm og de dreper hverandre.
Ty og Fenrisulven
Fenrisulven er et av barna til Loke, og bror til Midgardsormen og Hel. Snorre forteller i Gylvaginning at allerede mens disse spesielle barna fortsatt er små, forstår æsene at de vil vokse opp til å bli truende monstre. Derfor kaster de Midgardsormen ut i havet og sender Hel til å regjere i dødsriket. Odin mener at den beste måten å kontrollere på Fenrisulven er å beholde den i Åsgard. Imidlertid vokser ulvevalpen fort til et voldsomt beist som bare Ty tør å mate og ta seg av.
Siden det finnes spådommer som sier at Fenrisulven kommer til å være til stor skade, beslutter æsene å lenke den fast. Det er ikke lett, og æsene forsøker å narre Fenrisulven ved å utfordre han til å vise at han klarer å bryte lenkene de fester ham med. Det klarer han to ganger, men den tredje gangen får æsene dvergene til å smi en helt spesiell lenke. De lager den av lyden av kattepoter, kvinners skjegg, fjellets røtter, bjørnens sener, fiskenes ånde og fuglenes spytt, og de kaller lenken Gleipnir. Fenrisulven er mistenksom, men tar utfordringen og lar seg lenke på en betingelse; at en av æsene legger sin høyre hånd i ulvekjeften som pant. Det er det bare Ty som er djerv nok til å gjøre. Æsene lenker fast Fenrisulven, og når han skjønner at han er lurt biter han av Ty sin hånd. Fenrisulven er lenket fast til ragnarok kommer, men Ty er blitt en-hendt.
Ty i Æges gjestebud
I diktet Loketretten som handler om et gjestebud på bunnen av havet, i hallen til jotnen Æge. Her fornærmer Loke alle æsene og åsynjene etter tur, og han krenker Ty ved å si at han selv har en sønn med Ty sin hustru, og at Ty ikke har mottatt noen bot for dette slik skikken er.
Ty i stedsnavn
Den dag i dag finnes det stedsnavn, særlig i Danmark og Sør-Sverige som er avledet fra navnet Ty og vitner om guddommens popularitet i førkristen tid. En annen påminnelse om denne norrøne guden er ukedagen tirsdag som er navnet etter Ty.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007. ISBN978-82.521-6564-7
- Price, Neil 2019: The viking way. Magic and mind in late iron age Scandinavia. ISBN 978-1-84217-260-5
- Roesdal, Else 1998: The vikings. Revised edition. ISBN 978-0-140-25282-8
- Steinsland, Gro 2005: Norrøn religion : myter, riter, samfunn. Oslo. ISBN 82-530-2607-2,
- Raudvere, Catharina, Andrén, Anders, Jennbert Kristin 2005: Hedendommen i historiens spegel. Bilder av det förkristna Norden. Lund. ISBN 91-89116-80-1.
- Snorri, Sturluson, Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. Reykjavik 2003.
- Solberg, Bergljot 2000: Jernalderen i Norge, 500 før Kristus til 1030 etter Kristus. Oslo.