[go: up one dir, main page]

Versj. 14
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 5. oktober 2023. Artikkelen endret 28 tegn fra forrige versjon.

Karen Toller var en norsk skipseier og godseier. Gjennom arv ble hun en av Christianias rikeste kvinner og største eiendomsbesittere i første halvdel av 1700-tallet. Hun fikk oppført Oslo Ladegård i 1725.

Toller ble enke i 1718, og overtok driften av flere virksomheter etter sin mann, Caspar Herman Hausmann. Hun bidro også til opprettelsen av et fattigsykehus.

Som eier av Bispegården i Oslo oppførte hun her en prangende ny bygning i 1725. Etter en tid ble navnet Oslo Ladegård knyttet til denne bygningen og ikke lenger til det jordegodset i Gamlebyen som tidligere hadde ligget under Akershus slott.

Karen hadde utsikt til en betydelig arv fra begge foreldrene og var nok attraktiv på ekteskapsmarkedet. Mens det ellers var vanlig at døtre bare arvet halvdelen så mye som sine brødre, sørget hennes foreldre allerede i 1672 for at deres barn skulle arve likt. Trolig giftet Karen seg med Caspar Herman Hausmann allerede omkring 1681, siden hennes første barn ble født i 1682.

Karen Toller ble enke i 1718, 56 år gammel, og kom deretter til å drive mange av de virksomhetene som tidligere hadde foregått i hennes manns navn. Noen få uker etter hans død solgte hun et av de eldste husene i Christiania til skolebygning for Christiania katedralskole for 4000 riksdaler. Denne bygningen, som lå i Dronningens gate 15, hadde gått i arv til henne fra hennes far. Her hadde katedralskolen tilhold frem til 1823, da bygningen ble avstått til Stortinget.

Toller og hennes mann drev en risikabel forretningsdrift under Den store nordiske krig. Dette må særlig ha gått utover deres rederivirksomhet og trelasteksport. Da magistraten i 1721 bad byens borgere om å sette opp en oversikt over sine tap under krigen, anslo Toller sine tap til lands og til vanns til 29 000 riksdaler.

Til tross for disse tapene og for at hennes klesmanufaktur brant ned til grunnen i 1721, kunne hun investere et betydelig beløp i Oslo ladegård i 1722. For jordveien under Ladegården med løkker og plasser betalte hun til kongen 7700 riksdaler, men kongen annullerte kjøpet. I 1729 gikk hun med på å betale 9300 riksdaler og fikk dermed skjøte på eiendommen. Hun må ha hatt en sterk følelsesmessig tilknytning til Ladegården. Hennes farfar Niels Toller d.e. hadde fra 1623 eid den gamle bispegården i Gamlebyen, og den hadde etter hvert havnet hos henne som arv. Dessuten hadde hennes mann stått som forpakter av ladegårdens jordegods siden 1711.

Toller satte opp en ny hovedbygning på den gamle bispegården i 1725, og den ble et prangende bevis på hennes velstand. Kontrasten til andre gårder i byens forsteder var stor. Etter en tid ble navnet Oslo ladegård knyttet til denne bygningen, ikke lenger til det jordegodset i Gamlebyen som tidligere hadde ligget under Akershus slott.

Toller arvet flere gårder i Aker etter sine foreldre: Løren, Østre Hasle, Nordre Tåsen, Vestre Haugerud, Blindern, Nordre Frogner og Nedre Bestun. Nils Tollers vei på Blindern er oppkalt etter hennes far, som en tid eide denne eiendommen. Karen gav et vesentlig bidrag (200 riksdaler) til å opprette Christianias første «virkelige» sykehus, et fattigsykehus i forstaden Fjerdingen, nord for Vaterland.

Karens datter Helene Margrethe giftet seg med Christian Ulrich von Storm, og de fikk sønnen Caspar Herman von Storm, som senere ble stiftamtmann i Akershus. En av Caspars døtre ble gift med grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg og ble mor til Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, kjent som grev Wedel, eidsvollsmann og stattholder. Sistnevnte fikk altså to av sine navn fra sin morfar, som på sin side også var oppkalt etter sin morfar, Caspar Herman Hausmann.

  • Berg, Arno: «Sykehusene i byen før 1814», i St. Hallvard 1940, s. 198
  • Bull, Edvard: Kristiania bys historie, bind 2, 1927, s. 56f.
  • Collett, Alf: Gamle Christianiabilleder, 2. utgave, 1909, s. 404f.
  • Høigård, Einar: Oslo katedralskoles historie, 1942, s. 112f.
  • Koht, Halvdan: «von Storm, Caspar Herman», i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 15, 1966
  • Norske kongebrev 1670–1680, bind 2, 1974, s. 115
  • Rian, Øystein: Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821, 1980, s. 70
  • Sollied, Henning: Akergårder. Hovedbølenes eierrekker, 1947, s. 9, 54, 76, 89, 96, 219f., 223
  • Sprauten, Knut: Byen ved festningen, bind 2 i Oslo bys historie, 1992, s. 172, 222, 262 og 385
  • Sprauten, Knut: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, 2000, s. 306