[go: up one dir, main page]

Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Glomma

Versj. 55
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 20. juli 2023. Artikkelen endret 2 tegn fra forrige versjon.

Glomma er Norges lengste og mest vannrike elv; den har også det største nedbørfeltet av landets elver. Fra Tydalsfjellene til Fredrikstad er lengden 623 kilometer. I Norden er bare Trysil-Klaravassdraget lengre.

Glommavassdraget har et samlet nedbørfelt på 41 970 kvadratkilometer (km2) hvorav 422 km2 i Sverige. Nedbørfeltet (i Norge) utgjør 12,8 prosent av hovedlandets samlede areal.

Glomma har sitt kildeområde i fjelltraktene nordøst for Røros i Trøndelag, dels også i Sverige, og utløp i Fredrikstad. Vassdragets nedbørfelt omfatter deler av fylkene Trøndelag, Innlandet og Viken, og i mer beskjeden grad også Møre og Romsdal og Oslo.

Sideelver til hovedløpet

De viktigste sideelvene i hovedløpet fra vest er, regnet nordfra:

De viktigste sideelvene i hovedløpet fra øst er, regnet nordfra:

Elveløpet

Glommas øverste kilder ligger i Tydalsfjellene i Trøndelag, nord og nordøst for Aursunden. Tradisjonelt har en ansett Mustjønna (857 meter over havet) som det øverste vannet i Glommavassdraget. Her samles noen småbekker fra vestsiden av fjellet Nørdre Langsvola (957 meter over havet) i Mustjønna, og herfra renner en liten elv via Ystesosen, Storøvlingen og Riasten til Rien. På denne strekningen vokser elva raskt, noe som vises i navnene på elvene som forbinder vannene: mellom Riasten og Rien kalles den Storelva og mellom Rien og Aursunden Glåma. Glåmas munning i Aursunden (691–685 moh.) ligger i Brekkfjorden, sjøens nordøstre arm..

Glommavassdraget er imidlertid rundt fem kilometer lengre dersom en regner lengden langs sideelva Hydda/Hadtanjohke, også det i Tydalsfjellene. Denne har utspring i et skar rundt 1330 moh. nordøst på fjellet Ijsengealta (1525 moh.). Bekken herfra renner først østover til et lite tjern, så sørover, parallelt med svenskegrensen, ned til Soenehkejaevrie (1177 moh.) og videre sørover gjennom småtjern og bekker i Hyddsjødalen/Hadtanndurrie til Storhyddsjøen (897 moh.), som ligger på grensen. Avløpet herfra, Hydda, renner først sørover, så vestover via Hyllingen (754 moh.) og munner ut i Glåma i Hyddhåen, kort vei før Glåmas munning i Aursunden (691–685 moh.).

Fra utløpet i vestenden av Aursunden er Glåma en stor elv som løper bred og for det meste rolig sørover inn i Innlandet (Hedmark) etter å ha passert Røros. Elva renner for det meste rolig også gjennom Østerdalen og Solør.

Ved Kongsvinger gjør elva en skarp sving mot vest. Den har antakelig tidligere rent sørøstover gjennom Vingersjøen, over i Vrangselva og videre til Vänern i Sverige. Ved storflom i Glomma kan det ennå gå en del vann denne veien over det lave eidet mellom Vingersjøen og Vrangselva. Dette skjedde senest under storflommene i 1967 og 1995.

Gjennomsnittlig fall på strekningen Aursunden–Vormas munning er 145 centimeter per kilometer, størst i den øvre delen. Sør for Rena ligger fallet gjennomgående under 75 centimeter per kilometer.

Ved utløpet av Øyeren går Glomma vestover og danner en rekke fosser. Dette skyldes oppdemming av det naturlige avløpet mot sør av en mektig morene i sørenden av Øyeren, noe som tvinger elva mot vest, senere mot sør og sørøst. På denne strekningen passerer elva over flere bergterskler og danner flere fosser der det foregår en betydelig kraftproduksjon (Solbergfoss, Kykkelsrud, Vamma). Et tilsvarende fenomen har man i Sarpsborg, hvor en morene (del av Østfoldraet) tvinger elva ut av sitt naturlige løp og østover, der den danner Sarpsfossen.

Like nord for Sarpsfossen deler elva seg i to. Hovedløpet er det østre gjennom Sarpsborg, der det danner Sarpsfossen. Det vestre løpet går gjennom Mingevatnet, Vestvannet og Visterflo (Ågårdselva) og går sammen med hovedløpet i Rolvsøysund sørvest for Sarpsborg.

Fra Ågårdselva grener et tredje løp, Kjølbergelva gjennom Skinnerflo ut, men dette har minimal vannføring og er stedvis nesten gjengrodd. Dette løpet munner ut i Vesterelva like vest for Fredrikstad sentrum. Glommas utløp i Fredrikstad er delt i et vestre og et østre løp, Vesterelva og Østerelva, på henholdsvis vest- og østsiden av Kråkerøy.

Fra Vormas munning til utløpet ved Fredrikstad er det gjennomsnittlige fallet 90 centimeter per kilometer. To tredjedeler av det totale fallet på denne strekningen er imidlertid konsentrert til de tre fossene sør for utløpet av Øyeren.

Flom

Glomma har ofte hatt flommer som har gjort stor skade. Størst var flommen i 1789, kjent som Storofsen. Vannføringen var da 4700 kubikkmeter i sekundet ved Øyerens utløp mot gjennomsnittlig 705 kubikkmeter. Senere har det vært storflom blant annet i 1860, 1967 og 1995. Flommen på forsommeren 1995 var den største i øvre Glåma siden Storofsen og fikk tilnavnet «Vesleofsen». Kombinasjonen av smeltevann og regn ga da vannføringer på over 3000 kubikkmeter i sekundet ved Elverum, og cirka 4000 kubikkmeter nedenfor samløpet av Glomma og Vorma.

De mest utsatte områdene for skadevoldende flom er de lave områdene ved nordenden av Øyeren og i Solør. Dette skyldes både topografien i disse områdene og at Glomma ikke har sjøer mellom Aursunden og Øyeren som kan dempe flommen i elva. Risikoen for flom i Øyeren er blitt vesentlig redusert gjennom tiltak i Øyerens utløp etter flommen i 1967, blant annet sprengning av en omløpstunnel ved utløpet, forbi Mørkfoss/Solbergfoss.

Næringsvirksomhet

Det har flere ganger vært på tale å kanalisere Glomma. I 1805 ble det nedsatt en kommisjon som skulle undersøke dette, og senere har saken vært tatt opp flere ganger uten konkrete resultater.

Flere partier av elva er farbare for båter. Mellom Sarpsborg og Fredrikstad foregår atskillig skipstrafikk, og Sarpsborg har havneområder i området Alvim-Sannesund (også skrevet Sandesund) som gjør byen til en viktig eksporthavn.

Glomma var tidligere både Norges og Nordens viktigste fløtningselv, og store arbeider ble gjort for å lette fløtningen, blant annet ved en tre kilometer lang tunnel mellom Vestvannet og Visterflo vest for Sarpsborg for å unngå Sarpsfossen. Fløtningen, som opphørte i 1985, startet ved Follas munning i Glåma i Nord-Østerdal. Det var store lenser i Fetsund (se Fetsund Lenser) ved utløpet i Øyeren og ved Glennetangen/Furuholmen like nord for Sarpsborg. Fløtningen gikk tilbake etter andre verdenskrig, men stabiliserte seg på cirka 0,3 millioner kubikkmeter fra begynnelsen av 1970-årene inntil den opphørte.

Ved utløpet av Glomma ligger et av landets viktigste industriområder, Nedre Glomma med byene Sarpsborg og Fredrikstad. Industrien har tradisjonelt vært basert på elva, både som energikilde og som transportvei for både industriens viktigste råstoff, tømmer, og de ferdige produktene. Treforedlingsindustrien ligger stort sett i og omkring Sarpsborg. I Fredrikstad-området ga Glomma tidligere særlig grunnlag for sagbruksvirksomhet og trevareindustri. Også mellom de to byene var det adskillig slik industri.

Den sterke industrialiseringen har redusert fiskebestanden i Glommas nedre del. Ovenfor Sarpsborg er det imidlertid relativt bra med fisk. Det er laksetrapper forbi byen i elvas vestre løp. Ellers merkes at Øyeren er den innsjøen i Norge som har flest fiskeslag.

Bruer over Glomma

Evenstad bru er ei spesiell bru i trykkimpregnert furu; den krysser Glomma ved Evenstad i Stor-Elvdal kommune i Innlandet (Hedmark). Glomma bru er ei veibru over Glomma ved Rena i Åmot kommune. Glomma krysses av hengebru på riksvei 25 i Elverum. Årnes bru over Glomma som åpnet i 1963, er 479 meter lang og laget i betong og stål. Ved kraftverkene ved Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss i Akershus (Viken) er det alle steder bruer over Glomma.

Fossum bru er ei hengebru over Glomma ved Askim med spennvidde på 125 meter. Den ble åpnet i 1961. Fylkesvei 115 mellom Skiptvet og Askim går over Vamma bru. I Sarpsborg er det vei- og jernbanebru umiddelbart ovenfor Sarpsfossen og motorveibru på E6 ved Sannesund nedenfor fossen; dette er en av landets lengste bruer. I Fredrikstad har det vært høybru rett øst for bysenteret siden 1957.

Navn

Navnene Glomma/Glåma har usikker betydning. De kan henge sammen med verbet glåma, 'skinne svakt og blekt', men kan også være avledninger av norrønt glaumr, 'gny, ståk'. I eldre tid ble navnet Glåma bare brukt om den øvre delen av elva. Den nedre delen ble kalt Raumelfr, avledet av folkenavnet raumar (folk fra Romerike), det vil si 'elva til raumene'.

Begge de to navnene Glomma og Glåma er godkjente skrivemåter. I Trøndelag og i Nord-Hedmark er Glåma vanligst, men i enkelte sammenhenger kan også Glåma ses brukt også sørover til Solør/Odal, for eksempel i lokalavisnavnet Glåmdalen og tingrettsdistriktet Romerike og Glåmdal. Formen Glomma er likevel den mest brukte i Sør-Hedmark, Akershus og Østfold. Det er ikke vedtatt noen offisiell grense mellom de to skrivemåtene, men Statens kartverk opererer med navnet Glåma om elva ovenfor Atna og Glomma nedenfor.

Glommavassdraget

Norges største vassdrag består av en østlig del, Glomma med sideelver, og en vestlig del, Gudbrandsdalslågen med Mjøsa og sideelver. Den vestlige delen, ofte kalt Lågenvassdraget, knyttes til den østlige delen gjennom Vorma, som har utløp fra Mjøsa og løper sammen med Glomma ved Nestangen. Glommavassdraget har utløp i Fredrikstad i Viken (Østfold).

Vassdraget har et samlet nedbørfelt på 41 970 kvadratkilometer inkludert det som ligger i Sverige. Knapt 42 prosent hører til vassdragets vestre del. Glommas nedbørfelt strekker seg fra Tydalsfjellene i nord til Fredrikstad i sør, fra Djupvatnet øst for Geiranger i Møre og Romsdal i nordvest til inn på svensk side av grensen nordøst for Røros i øst. Det nordvestligste punktet av vassdragets nedbørfelt ligger i luftlinje bare åtte kilometer sørøst for botnen av Geirangerfjorden. Vassdragets største lengde er 623 kilometer, og midlere vannføring ved utløpet er 720 kubikkmeter i sekundet.

Det er i alt 112 store og små kraftverk i Glomma med Gudbrandsdalslågen og sideelver. Disse hadde i 2023 en samlet maskininstallasjon på 2889 MW (megawatt) og en midlere årsproduksjon på 13 198 GWh (gigawattimer). Dette utgjør 9,6 prosent av landets samlede vannkraftproduksjon (GWh).

Kraftverkene i tidligere Østfold og tidligere Oppland hadde i 2023 de største andelene av kraftproduksjonen i Glommavassdraget, henholdsvis 36,6 og 38,3 prosent av midlere årsproduksjon. Samme år hadde verkene i tidligere Hedmark og tidligere Akershus henholdsvis 17,7 og 7,5 prosent av produksjonen.

Kraftstasjoner

De største kraftstasjonene i Glommavassdraget etter maskininstallasjon, midlere årsproduksjon og elv, rangert etter størrelsen på den midlere årsproduksjonen (2023):

Kraftverk Elv Maskin- installasjon i megawatt (MW) Midlere årsproduksjon i gigawattimer(GWh)
Vamma Glomma 344 1 565
Fellesanlegget Kykkelsrud-Fossumfoss Glomma 230 1 233
Nedre Vinstra Vinstra 308 1 177
Solbergfoss I og II* Glomma 201 1048
Sarpsfossen (Sarp, Hafslund, Borregaard)* Glomma 165 944
Rendalen

Rena

 101 728
Øvre Vinstra Vinstra 140 640
Hunderfossen Gudbrandsdalslågen 112 597
Rånåsfoss Glomma 128 572
Harpefossen Gudbrandsdalslågen 108 474
Øyberget Otta

100

 399
Andre (i alt 101 kraftverk) 952 3 750
Total kraftproduksjon i Glommavassdraget 2 889

13 198

* Gir samlet produksjon for flere verk i de respektive fossene

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Frislid, Ragnar (1995). Glomma: Natur og mennesker i elvelandet – fra bergstaden Røros til Festningsbyen Fredriksted. isbn 82-02-14816-2, Finn boken
  • Ryvarden, Leif & Tor Selstad (1985). Glomma. isbn 82-00-07437-4, Finn boken
  • Vestheim, Øivind (1998). Fløting gjennom århundrer : fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget. isbn 82-90660-19-7, Finn boken
  • Lauritzen, Per Roger (2010). Langs Glomma – natur, kultur, friluftsliv. Tom og Tom forlag. isbn 978-82-92916-09-4