Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen, er Norges største årlige mønstring av samtidskunst og den best besøkte kunstutstillingen i landet. Siden 1930 har den hatt fast tilholdssted i Kunstnernes Hus i Oslo.
Organisasjonen Norske Billedkunstnere (NBK) har ansvaret for utstillingen, som også er juryert av kunstnere i en jury kalt Den Nasjonale Jury (DNJ). Utstillingskonseptet er åpent, uten tema, og basert på fri innsendelse, også av kunstnere uten utdannelse. Høstutstillingen er en salgsutstilling og kunstverkene bør være av nyere dato.
Formålet med Høstutstillingen er i følge NBK ”å gi et tverrsnitt av kunst i Norge i dag”. Utstillingens visuelle særpreg har vært en tett montering av ulike kunstnerskap, og slik sett skapt nye konstellasjoner og kontekster.
Historikk
Den første kunstneraksjonen
Forhistorien til Høstutstillingen knyttes til Gustav Wentzels maleri Snekkersvennen fra 1881. Wentzel hadde sendt inn maleriet til en juryert utstilling i Christiania Kunstforening, men fått det refusert. Den naturalistiske stilen, med inngående studier av nære hverdagsscener fra småborgerskapet i Christiania (i dag Oslo), falt ikke i smak i kunstforeningens styre. Et motiv med en pukkelformet snekker i et rotete verksted passet spesielt ikke inn i herrenes pyntelige salonger.
Kunstforeningene var på denne tiden av stor betydning for kunstnerne (og det kunstinteresserte publikum) ved at de arrangerte utstillinger og gjorde innkjøp til prestisjefulle kunstsamlinger. Christiania Kunstforening, som ble opprettet i 1836, hadde som landets første derfor en viktig rolle i utviklingen av norsk kunstliv, spesielt før museene og offentlige innkjøpsordninger ble etablert.
Kunstnerkollegene Christian Krohg og Frits Thaulow tok Wentzel umiddelbart i forsvar, og sammen med Erik Werenskiold engasjerte de seg i debatten som oppsto. Utstillings- og innkjøpspolitikken i kunstforeningen førte til sterke protester og boikott blant mange av hovedstadens kunstnere. De hadde lenge ønsket kunstfaglig ekspertise og deltakelse i styret, som bare besto av embetsmenn og borgerskap. Da de ikke ble hørt besluttet de å lage sin egen kunstnerjuryerte utstilling, etter mønster av samtidens viktigste offisielle kunstmarkering, Salongen i Paris.
Høstutstillingen etableres
Mange norske kunstnere hadde oppholdt seg i Paris, men hadde kommet tilbake til Norge rundt 1880. Med inspirasjon og ideer etter franske salongutstillinger oppnådde de presedens for at de selv var best egnet til å vurdere og juryere kunst. Gjennom å realisere en egen kunstnerjuryert utstilling ønsket de å bryte med innkjøps- og formidlingsmonopolet kunstforeningene hadde.
Den 14. november 1882 kunne kunstnerne åpne sin egen utstillingen, som etter hvert er blitt kalt Høstutstillingen. Den ble arrangert i Det Norske Studentersamfundet (DNS) og annonsert som Kunstnernes Udstilling. Det ble vist 60 malerier, seks raderinger, tre tegninger og to statuetter. Wentzel deltok med sitt første store interiørbilde Frokost, malt samme år.
Høstutstillingen blir årlig begivenhet
I Norge fantes få kunstinstitusjoner på denne tiden. Den offentlige kunstinteressen var likevel voksende og Høstutstillingen ble en stor suksess.
Allerede året etter, i 1883, debuterte Edvard Munch med maleriet Paa Morgenkvisten. Den første avispolemikken om Høstutstillingen ble publisert med den hensikt å skape blest om utstillingen. Ambisjonen var at kunstmønstringen skulle bli Norges svar på Parisersalongen.
I 1884 fikk Høstutstillingen statsstøtte og endret navn til Statens Kunstutstilling. Året etter kunne Høstutstillingen ønske velkommen i Nasjonalgalleriets lokaler i Universitetsgata, som ble deres faste tilholdssted fram til 1890.
Utstillingen begynte å etablere seg med et solid overblikk over hva som rørte seg i kunstlivet.
Utstillingen tidlig arena for sjokk og skandaler
I 1886 ble Høstutstillingen vist i Bergen. Utstillingen provoserte og vakte spesielt stor forskrekkelse med visning av Edvard Munchs Det syke barn, malt mellom 1885-1886. Også (enkelte) kunstnerkolleger ble forarget og opprørte, og det var her Gustav Wentzel skrek ”humbugmaler” til Munch. Bildet fikk også hard medfart av (ukjent) kunstkritiker, der Munch ble anklaget for å vise et uferdig bilde og gjøre narr av publikum.
Høstutstillingen viste eksperimenterende verker og nye retninger fra kontinentet. Det syke barn var et banebrytende maleri også i verdenssammenheng, og introduserte etter manges mening ekspresjonismen som begrep og kunstnerisk uttrykk.
Ideen om et Kunstnernes Hus fødes
Allerede i 1887 oppsto et behov for et eget Kunstnernes Hus. Uenighetene mellom de radikale og konservative kunstnerne hadde tilspisset seg, og miljøet i kunstnerforeningen ble mer og mer splittet.
I 1927 kjøpte Bildende Kunstneres Styre (BKS), forløperen til NBK, to nedbrente bygninger i Wergelandsveien 17-19. På tomta skulle Kunstnernes Hus bygges. Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas vant arkitektkonkurransen med prosjektet Felix. I 1930 åpnet huset, i en blanding av nyklassisisme og funksjonalisme, og Høstutstillingen kunne endelig få et permanent tak over hodet.
Høstutstillingen i nyere tid
I snart 140 år har Høstutstillingen vært gjenstand for diskusjon om kunstnerisk kvalitet. Den har både avvist mye god kunst og vist kontroversielle arbeider. I tillegg har den vært en årlig arena hvor gallerier, museer og offentlige og private samlere har kunnet orientere seg og kjøpe inn verker av ofte unge og ukjente kunstnere.
Lenge var det de tradisjonelle kunstuttrykkene som maleri, skulptur, tegning, grafikk og tekstil som var representert. Etterhvert kom kategorien ”andre teknikker” til. Denne innebar fotografi, film, performance og lydkunst.
Først i 1971 anerkjente Høstutstillingen fotografi som kunst da de tre fotografiene Vandringer I, II og III av Kåre Kivijärvi ble antatt. I dag vises også video og fotografier tatt med mobilkameraer. Da Kurt Johannessen viste performanceforestillingen Kropp – Jordtrekant i 1984, var det som første performancekunstner.
Den Nasjonale Jury
I 1980 ble juryen som kalles Den Nasjonale Jury etablert, og funksjonstiden er nå to år. Den består av seks medlemmer, som jobber tverrfaglig. Medlemskap i NBK er ikke et krav for å være medlem i juryen. Avgjørelser juryen tar trenger ikke begrunnes og kan ikke overprøves.
Deltagelse på Høstutstillingen virker ikke lenger kvalifiserende for kunstnere, til opptak i kunstnerorganisasjonene. Utstillingens faglige betydning for en antatt kunstner er derfor redusert i forhold til tidligere.
For publikum er imidlertid Høstutstillingen den mest markante årlige visningen av norsk samtidskunst.
Enestående i Europa
Norge var på midten av 1800-tallet en ung nasjon uten kunstakademi eller store, etablerte kunstinstitusjoner. Kunstnerne vendte hjem til Norge med nye visjoner og syn på kunstens rolle i samfunnet. I motsetning til våre naboland i nord kunne de norske kunstnerne lettere gå i dialog med myndighetene om økonomiske avtaler som skulle sikre driften av den nye, årlige kunstmønstringen. I dag er Høstutstillingen unik i sitt slag i Europa.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Gjessing, Steinar, red.: Kunstnernes hus 1930-1980, 1980, isbn 82-990642-0-1, Finn boken
- Lystad, Ingrid Lydersen: Høstutstillingen: elsket og hatet, 2003, isbn 82-7959-040-4, Finn boken