Glomma er Norges lengste og mest vannrike elv; den har også det største nedbørfeltet av landets elver. Fra Tydalsfjellene til Fredrikstad er lengden 623 kilometer. I Norden er bare Trysil-Klaravassdraget lengre. Glommavassdraget har et samlet nedbørfelt på 41 970 kvadratkilometer (km2) hvorav 422 km2 i Sverige. Nedbørfeltet (i Norge) utgjør 12,8 prosent av hovedlandets samlede areal.
Glomma har sitt kildeområde i fjelltraktene nordøst for Røros i Trøndelag, dels også i Sverige, og utløp i Fredrikstad. Vassdragets nedbørfelt omfatter deler av fylkene Trøndelag, Innlandet og Viken, og i mer beskjeden grad også Møre og Romsdal og Oslo.
Sideelver til hovedløpet
De viktigste sideelvene i hovedløpet fra vest er, regnet nordfra:
- Vangrøfta, Tunna, Sivilla, Folla, Atna, Imsa, Åsta og Oppstadåa i Hedmark (Innlandet)
- Vorma (som også inkluderer Gudbrandsdalslågen med tilløp), samt Leira og Nitelva i Akershus (Viken)
De viktigste sideelvene i hovedløpet fra øst er, regnet nordfra:
- Hydda (Hadtanjohke) og Håelva i Trøndelag
- Nøra, Rena og Flisa i Hedmark (Innlandet)
- Lekumelva (Eidsbergelva, Mysenelva) og Rakkestadelva i Østfold (Viken)
Elveløpet
Glomma kommer fra flere småtjern vest for Nørdre Langsvola (957 meter over havet) i Tydalsfjellene i Trøndelag. Avløpet fra disse småtjernene samles i Mustjønna (857 meter over havet) som har avløp nordover gjennom Ystesosen (855 meter over havet) til Grunnsjøen (849 meter over havet). Herfra renner elva vestover til Storøvlingen (843 meter over havet), og avløpet herfra, Øvlingsåa, sørover til Riasten (802 meter over havet). Videre sørover kalles den Storelva som munner ut i Rien (749 meter over havet).
Først ved utløpet fra Rien heter elva Glåma (øvre Glåma). Dette viser at det er på et noe feilaktig grunnlag at Aursunden ofte kalles Glommas kilde. Nedenfor Rien tar Glomma opp Hydda fra øst med øverste kilder på svensk side av grensen, og deretter munner den ut i østenden av den 46 km2 store Aursunden (691–685 meter over havet). Fra utløpet i vestenden av Aursunden er Glomma en stor elv som løper bred og for det meste rolig sørover inn i Innlandet (Hedmark) etter å ha passert Røros. Elven renner for det meste rolig også gjennom Østerdalen og Solør.
Ved Kongsvinger gjør Glåma en skarp sving mot vest. Den har antakelig tidligere rent sørøstover gjennom Vingersjøen, over i Vrangselva og videre til Vänern i Sverige. Ved storflom i Glåma kan det ennå gå en del vann denne veien over det lave eidet mellom Vingersjøen og Vrangselva. Dette skjedde senest under storflommene i 1967 og 1995.
Gjennomsnittlig fall på strekningen Aursunden–Vormas munning er 145 centimeter per kilometer, størst i den øvre delen. Sør for Rena ligger fallet gjennomgående under 75 centimeter per kilometer.
Ved utløpet av Øyeren går Glomma vestover og danner en rekke fosser. Dette skyldes oppdemming av det naturlige avløpet mot sør av en mektig morene ved sørenden av Øyeren. På denne strekningen foregår en betydelig kraftproduksjon (Solbergfoss, Kykkelsrud, Vamma). Et tilsvarende fenomen har man i Sarpsborg, hvor en morene tvinger elven ut av sitt naturlige løp og østover, der den danner Sarpsfossen.
Like nord for Sarpsfossen deler elven seg i to. Hovedløpet er det østre gjennom Sarpsborg der det danner Sarpsfossen. Det vestre løpet går gjennom Mingevatnet, Vestvatnet og Visterflo (Ågårdselva) og går sammen med hovedløpet i Rolvsøysund sørvest for Sarpsborg.
Fra Ågårdselva grener et tredje løp, Kjølbergelva gjennom Skinnerflo ut, men dette har minimal vannføring og er stedvis nesten gjengrodd. Dette løpet munner ut i Vesterelva like vest for Fredrikstad sentrum. Glommas utløp i Fredrikstad er delt i et vestre og et østre løp, Vesterelva og Østerelva, på henholdsvis vest- og østsiden av Kråkerøy.
Fra Vormas munning til utløpet ved Fredrikstad er det gjennomsnittlige fallet 90 centimeter per kilometer. To tredjedeler av det totale fallet på denne strekningen er imidlertid konsentrert til de tre fossene sør for utløpet av Øyeren.
Flom
Glomma har ofte hatt flommer som har gjort stor skade. Størst var flommen i 1789, kjent som Storofsen. Vannføringen var da 4700 kubikkmeter i sekundet ved Øyerens utløp mot gjennomsnittlig 705 kubikkmeter. Senere har det vært storflom blant annet i 1860, 1967 og 1995. Flommen på forsommeren 1995 var den største i øvre Glåma siden Storofsen og har derfor fått tilnavnet «Vesleofsen». Kombinasjonen av smeltevann og regn gav da vannføringer på over 3000 kubikkmeter i sekundet ved Elverum, og cirka 4000 kubikkmeter nedenfor samløpet av Glomma og Vorma.
De mest utsatte områdene for skadevoldende flom er de lave områdene ved nordenden av Øyeren og i Solør. Dette skyldes både topografien i disse områdene og at Glomma ikke har sjøer mellom Aursunden og Øyeren som kan dempe flommen i elven. Risikoen for flom i Øyeren er blitt vesentlig redusert gjennom tiltak i Øyerens utløp etter flommen i 1967; blant annet sprengning av en omløpstunnel ved utløpet, forbi Mørkfoss/Solbergfoss.
Næringsvirksomhet
Det har flere ganger vært på tale å kanalisere Glomma. I 1805 ble det nedsatt en kommisjon som skulle undersøke dette, og senere har saken vært tatt opp flere ganger uten konkrete resultater. Flere partier av elven er farbare for båter. Mellom Sarpsborg og Fredrikstad foregår atskillig skipstrafikk, og Sarpsborg med Sannesund (også skrevet Sandesund) er således blant landets viktigste eksporthavner.
Glomma var tidligere både Norges og Nordens viktigste fløtningselv, og store arbeider ble gjort for å lette fløtningen, blant annet ved en tre kilometer lang tunnel mellom Vestvatnet og Visterflo vest for Sarpsborg for å unngå Sarpsfossen. Fløtningen, som opphørte i 1985, startet ved Follas munning i Glåma i Nord-Østerdal. Det var store lenser i Fetsund (se Fetsund Lenser) ved utløpet i Øyeren og ved Glennetangen/Furuholmen like nord for Sarpsborg. Fløtningen gikk tilbake etter andre verdenskrig, men stabiliserte seg på cirka 0,3 millioner kubikkmeter fra begynnelsen av 1970-årene inntil den opphørte.
Ved utløpet av Glomma ligger et av landets viktigste industriområder, Nedre Glomma med byene Sarpsborg og Fredrikstad. Industrien har tradisjonelt vært basert på elven som energikilde, og som transportvei både for industriens viktigste råstoff, tømmer, og de ferdige produktene. Treforedlingsindustrien ligger stort sett i og omkring Sarpsborg. I Fredrikstad-området ga Glomma tidligere særlig grunnlag for sagbruksvirksomhet og trevareindustri. Også mellom de to byene var det adskillig slik industri.
Den sterke industrialiseringen har redusert fiskebestanden i Glommas nedre del. Ovenfor Sarpsborg er det imidlertid relativt bra med fisk. Det er laksetrapper forbi byen i elvens vestre løp. Ellers merkes at Øyeren er den innsjøen i Norge som har flest fiskeslag.
Bruer over Glomma
Evenstad bru er ei spesiell bru i trykkimpregnert furu; den krysser Glåma ved Evenstad i Stor-Elvdal kommune i Innlandet (Hedmark). Glomma bru er ei veibru over Glåma ved Rena i Åmot kommune. Glåma krysses av hengebru på riksvei 25 i Elverum. Årnes bru over Glåma åpnet i 1963. Den er 479 meter lang og laget i betong og stål. Ved kraftverkene ved Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss i Akershus (Viken) er det alle steder bruer over Glomma.
Fossum bru er ei hengebru over Glomma ved Askim med spennvidde på 125 meter. Den ble åpnet i 1961. Fylkesvei 115 mellom Skiptvet og Askim går over Vamma bru. I Sarpsborg er det vei- og jernbanebru over Sarpsfossen og motorveibru på E6 ved Sannesund nedenfor fossen, en av landets lengste bruer. I Fredrikstad har det vært høybru rett øst for bysenteret siden 1957.
Navn
Navnene Glomma/Glåma har usikker betydning. De kan henge sammen med verbet glåma, 'skinne svakt og blekt', men kan også være avledninger av norrønt glaumr, 'gny, ståk'. I eldre tid ble navnet Glåma bare brukt om den øvre delen av elva. Den nedre delen ble kalt Raumelfr, avledet av folkenavnet raumar, det vil si 'elva til raumene'. Se ellers Romerike.
Begge de to navnene Glomma og Glåma er godkjente skrivemåter. I Trøndelag og i Nord-Hedmark er Glåma vanligst, men i enkelte sammenhenger kan også Glåma ses brukt også sørover til Solør/Odal, for eksempel i lokalavisnavnet Glåmdalen og tingrettsdistriktet Romerike og Glåmdal. Formen Glomma er likevel den mest brukte i Sør-Hedmark, Akershus og Østfold. Det er ikke vedtatt noen offisiell grense mellom de to skrivemåtene, men Statens kartverk opererer med navnet Glåma om elva ovenfor Atna og Glomma nedenfor.
Glommavassdraget
Norges største vassdrag består av en østlig del, Glomma med sideelver, og en vestlig del, Gudbrandsdalslågen med Mjøsa og sideelver. Den vestlige delen, ofte kalt Lågenvassdraget, knyttes til den østlige gjennom Vorma, som har utløp fra Mjøsa og løper sammen med Glomma ved Nestangen. Glommavassdraget har utløp i Fredrikstad i Viken (Østfold).
Nedbørfeltet
Vassdraget har et samlet nedbørfelt på 41 970 kvadratkilometer inkludert det som ligger i Sverige. Knapt 42 prosent hører til vassdragets vestre del. Glommas nedbørfelt strekker seg fra Tydalsfjellene i nord til Fredrikstad i sør, fra Djupvatnet i Møre og Romsdal i nordvest til inn på svensk side av grensen nordøst for Røros i øst. Det nordvestligste punktet ligger i luftlinje bare seks kilometer øst for botnen av Geirangerfjorden. Vassdragets største lengde er 623 kilometer, og midlere vannføring ved utløpet er 720 kubikkmeter i sekundet.
Kraftproduksjon
Det er i alt 112 store og små kraftverk i Glomma med Gudbrandsdalslågen og sideelver. Disse hadde i 2019 en samlet maskininstallasjon på 2770 MW (megawatt) og en midlere årsproduksjon på 12 659 GWh (gigawatt-timer). Dette utgjør 9,3 prosent av landets samlede vannkraftproduksjon (GWh).
Kraftverkene i tidligere Østfold og tidligere Oppland hadde i 2019 de største andelene av kraftproduksjonen i vassdraget, henholdsvis 37,0 og 36,7 prosent av den midlere årsproduksjonen. Samme år hadde verkene i tidligere Hedmark og tidligere Akershus henholdsvis 16,1 og 9,6 prosent av produksjonen.
Kraftstasjoner
De største kraftstasjonene i Glommavassdraget etter maskininstallasjon, midlere årsproduksjon og elv, rangert etter midlere årsproduksjon (2019):
| Kraftverk | Elv | Maskin- installasjon i megawatt (MW) | Midlere årsproduksjon i gigawattimer(GWh) |
| Vamma | Glomma | 351 | 1 507 |
| Nedre Vinstra | Vinstra | 308 | 1 264 |
| Fellesanlegget Kykkelsrud-Fossumfoss | Glomma | 230 | 1 241 |
| Sarpsfossen (Sarp, Hafslund, Borregaard)* | Glomma | 163 | 1 063 |
| Solbergfoss I og II* | Glomma | 208 | 946 |
| Rendalen |
Rena |
101 | 771 |
| Øvre Vinstra | Vinstra | 140 | 630 |
| Hunderfossen | Gudbrandsdalslågen | 112 | 608 |
| Rånåsfoss | Glomma | 128 | 583 |
| Harpefossen | Gudbrandsdalslågen | 108 | 449 |
| Øyberget | Otta |
100 |
337 |
| Andre (i alt 101 kraftverk) | 821 | 3260 | |
| Total kraftproduksjon i Glommavassdraget | 2770 | 12 659 |
* Gir samlet produksjon for flere verk i de respektive fossene
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Frislid, Ragnar (1995). Glomma: Natur og mennesker i elvelandet – fra bergstaden Røros til Festningsbyen Fredriksted. isbn 82-02-14816-2, Finn boken
- Ryvarden, Leif & Tor Selstad (1985). Glomma. isbn 82-00-07437-4, Finn boken
- Vestheim, Øivind (1998). Fløting gjennom århundrer : fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget. isbn 82-90660-19-7, Finn boken
- Lauritzen, Per Roger (2010). Langs Glomma – natur, kultur, friluftsliv. Tom og Tom forlag. isbn 978-82-92916-09-4