Kryptovaluta er en form for desentralisert digital valuta som er basert på blokkjeder. En oversikt over hvem som er eier av kryptovaluta er lagret på en digital blokkjede som en tilgjengelig og åpen for alle å se. Kryptovaluta eksisterer ikke i fysisk form, slik som for eksempel mynter og sedler.
Det finnes ca 2,000 forskjellige kryptovaluta. Den mest kjente av disse er Bitcoin. Andre kryptovaluta er for eksempel Etherum, Ripple, Litecoin og Monero. De forskjellige kryptovalutaene er ikke like, selv om de er bygd på samme grunnleggende teknologi.
I dag er kryptovaluta i hovedsak benyttet til spekulasjon og investeringer.
Virkemåte
Kryptovaluta er en form for desentralisert valuta. Det betyr at transaksjoner mellom to parter verifiseres at et stort antall brukere som er en del av nettverket, og ikke av en sentralisert aktør som i de fleste nasjonale valutaer i dag. For å kunne gjennomføre transaksjoner på denne måten benyttes blokkjeder som en underliggende teknologi.
Mange kryptovalutaer er anonyme eller pseudonyme. Det betyr at det er umulig eller vanskelig å identifisere eieren til kryptovaluta og hvem som var en del av en transaksjon. På denne måten er kryptovaluta lik sedler og mynter, men med den forskjellen at kryptovaluta er digitalt.
Man kjøper og selger forskjellige typer kryptovaluta på kryptobørser. Eksempler på kryptobørser er Binance, Bitstamp og Coinbase. Markedet for kryptovaluta er i stor grad dominert av Bitcoin, som både er den første og største kryptovalutaen.
Historie
Bitcoin var den første kryptovalutaen som ble lansert i 2009 av den ikke identifiserte Satoshi Nakamoto. Bicoin bygger på ideér fra amerikaneren David Chaum fra 1980-tallet, som utviklet de anonymene digitale valutaene ecash og Digicash. Disse valuatene ble aldri lansert som virkelige valuta, men heller som idéer og konsepter som dagens kryptovaluta skulle bygge videre på. Andre tidlige bidragsytere til kryptovaluta var Wei Dai med sitt b-money konsept og Nick Szabo med sitt Bit Gold konsept. Bit Gold er det konseptet som er mest likt Bitcoin.
Bitcoin var den første suksessfulle implementasjonen av kryptovaluta som fungerer i praksis. Etter Bitcoin sin lansert har det dukket opp andre typer kryptovaluta i stort antall. Gjennom 2010-tallet begynte de fleste store sentralbanker å studere konseptet og lage utredninger om denne type valuta. I dag er det ulik lovgivning rundt kryptovaluta: Kina er forbudt denne type valuta, mens Cuba har akseptert kryptovaluta som lovlig betalingsmiddel.
Kryptovaluta og samfunnet
Kryptovaluta har vært benyttet i kriminell virksomhet, både som betaling for ulovlige gjenstander og tjenester, men også som en del av utpressing i forbindelse med kidnappinger. Sistnevnte ble i stor grad aktualisert i kidnappingen av Anne-Berit Hagen fra hennes hjem i Lørenskog i 2018, hvor de påståtte kidnapperne ba om betaling i kryptovalutaen Monero. De skal også ha benyttet kryptovaluta som en form for kommunikasjon, blant annet for å sikre seg at de ikke ble avslørt av politiet.
Kryptovaluta har en stor påvirkning på miljøet, siden stor mengde elektrisitet trengs for å drive kryptovaluta systemer. For eksempel bruker Bitcoin systemet mer elektrisitet enn hele Sverige tilsammen (2021).