Lier er en kommune i Viken fylke. Den omfatter Lierdalen mellom Holsfjorden, Tyrifjordens sørøstre arm, i nord og Drammensfjorden i sør, likeledes søndre del av Holsfjorden, samt skogtraktene på begge sider. Disse utgjør deler av henholdsvis Drammensmarka/Finnemarka i vest og Oslo Vestmark (se Vestmarka) og Kjekstadmarka i øst.
Lier ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Siden har kommunen hatt flere grenseendringer. Alt i 1843 ble Strømsgodset utskilt og overført til Skoger i Vestfold. I 1870 skjedde den første overføringen til Drammen (omfattet 772 innbyggere), men det skulle vare mange år før den neste kom, Åssiden med 2704 innbyggere, som ble overført i 1951. I 1953 fikk så Lier overført et ubebygd område fra Hole. Sine nåværende grenser fikk Lier i 2000 etter en mindre grensejustering mot Asker og daværende Røyken.
Lier grenser til Asker og Bærum kommuner i øst, mot Drammen i sørvest og vest, Øvre Eiker i vest, Modum i nordvest og nord og Hole i nordøst.
Natur
Sentralt gjennom kommunen går den vide og veldyrkede Lierdalen, som strekker seg fra Drammensfjorden nordover til Holsfjorden. Berggrunnen i nordre del av dalen er omdannete kambrosiluriske sedimenter (leirskifer, kalkstein, mv.) som forvitrer lett og gir godt jordsmonn. Også på vestbredden av Holsfjorden er det kambrosiluriske skifere og kalkstein. Lenger sør i Lierdalen er sedimentene slitt vekk og de permiske dyperuptiver blottlagt.
Lierdalen er omgitt av høyereliggende skogkledde områder på begge sider. Berggrunnen består av Oslofeltets lavaer i nordøst, for øvrig dypbergarter (granitt, syenitt, mv.). På østbredden av Holsfjorden og nordre del av Lierdalen ligger lavaen over de løsere kambrosiluriske avsetningene og danner bratte åskanter. De høyeste åsene finner en i nordvest, opp til cirka 620 meter over havet (på sørskråningen av Bomlekollen som har høyeste topp, 632 moh., i Modum).
Midt i Lierdalen ligger Eggemorenen, en mektig israndavsetning, og i nord ender dalen i Syllingmorenen ca. 150 moh., som sperrer Holsfjorden (63 moh.). Hele Lierdalen opptil 150–180 moh. har ligget under havet i istiden, og de marine avsetningene her har skapt god dyrkingsjord.
Bosetning
Lierdalen er forholdsvis tett befolket i nedre del og i lia mot øst, likeledes Lierstranda. Kommunen har hatt en stor befolkningsvekst helt siden siste krig, og folketallet var allerede midt på 1980-tallet dobbelt så stort som ved krigens slutt (basert på dagens grenser). I tiårsperioden 2007–17 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig i Lier mot 1,2 prosent i Buskerud. Den langvarige og betydelige veksten i folketallet må i adskillig grad ses i lys av nærheten til Drammen og Oslo.
Lier har fem tettsteder i tillegg til kommunens deler av Drammen og Oslo tettsteder (henholdsvis 11 874 og 2091 innbyggere 2016). Blant de «selvstendige» tettstedene i Lier er Tranby størst med 5342 innbyggere; de øvrige er (folketall 2016): Sylling (707), Oddevall/Sjåstad (548), Askgrenda (490) og Fagerliåsen/Poverudbyen (412). Av Liers befolkning bor 83 prosent i tettsteder mot 81 prosent i Buskerud som helhet (2016).
Næringsliv
Av kommunens arbeidsplasser er 14 prosent i industri, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, mens 23 prosent er i næringsgruppen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet (2015). Til tross for det betydelige jordbruket som drives i Lier, har primærnæringene bare to prosent av arbeidsplassene i kommunen.
I Liers jordbruk er hovedvekten lagt på hagebruk og korndyrking, og 58 prosent av jordbruksarealet i kommunen er åker og hage (2016). Kommunen har størst areal under glass/plast av landets kommuner, nest størst grønnsakareal i alt (etter Østre Toten), og har det tredje største arealet til både frukt og bær av landets kommuner. Av arealet til åker/hage nyttes 43 prosent til korndyrking og 37 prosent til grønnsaker på friland (2016). Lier har også atskillig husdyrhold, vesentlig storfe og sau, og særlig i de øvre delene av Lierdalen. Lier har det høyeste storfetallet blant kommunene i nedre (søndre) del av fylket (2016). Skogsdriften er for det meste knyttet til gårdene, og skogavvirkningen var 2015 på 41 100 m3.
Den viktigste industribransjen er verkstedindustrien med 65 prosent av industriens sysselsatte i Lier (2014), av dette særlig maskinindustri (blant annet Aker Solutions). Andre viktige industribransjer er næringsmiddelindustri, gummi-, plast- og mineralsk industri og kjemisk industri med henholdsvis 15, 10 og 5 prosent av industriens arbeidsplasser i 2014.
Det er svært lite vannkraftproduksjon i Lier; i alt er det utbygd to vannkraftverk med i alt 0,05 MW i maskininstallasjon og en midlere årsproduksjon på 0,2 GWh (per årsskiftet 2015-16).
En stor del av de befolkningen i Lier har arbeid utenfor kommunen; 2015 gjaldt dette 64 prosent av de bosatte yrkestakerne. Viktigste arbeidstedskommuner er kommunene i Drammen-området med 23 prosent (19 prosent i Drammen alene), Asker/Bærum med 19 prosent og Oslo med 15 prosent av yrkestakerne (2015).
Samferdsel
Lier har jernbaneforbindelse med Oslo (Drammenbanen) via Norges nest lengste jernbanetunnel, 10 723 meter lang.
E 18 (Stockholm-Oslo-Kristiansand) går som motorvei gjennom kommunen. Oslofjordforbindelsen (E 134) fører fra E 18 sørøstover til Røyken og Hurum i Asker med forbindelse videre via Oslofjordtunnelen til E 6 i Follo. Fv. 285 går gjennom Lierdalen til Skaret (Hole) der den møter E 16 (Oslo-Sandvika-Bergen). Fv. 284 går fra Sylling langs Tyrifjordens sørside til Vikersund, og Fv. 282 går fra Amtmannssvingen til Asker (følger traseen til tidligere E 18).
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
I Lier ligger St. Hallvard videregående skole og Lier videregående skole (omfatter blant annet tidligere Statens gartnerskole på Jensvoll). Sykehuset Buskerud har sin psykiatriske avdeling i Lier. I Lier ligger også Bergfløtt Behandlingssenter.
Lier hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.
Lier kommune svarer til de fire soknene Frogner, Sjåstad, Sylling og Tranby i Drammen prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.
Kommunen er med i regionrådet Drammensregionen sammen med Drammen og Øvre Eiker.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Lier til Buskerud fogderi i Buskerud amt.
Delområder og grunnkretser i Lier
For statistiske formål er Lier kommune (per 2016) inndelt i ti delområder med til sammen 63 grunnkretser.
- Høvik: Nøste 1-3, Hasselbakken, Vivelstad, Kjellstad, Stoppen, Lierstranda, Frydenlund, Vitbank, Haga
- Hegg: Grette, Frogner, Renskaug, Eikenga, Lierbyen, Gommerud, Haskoll, Lier sykehus, Utsikten, Reistadåsen, Reistad, Viker, Valle
- Egge: Landfall, Egge, Ringstad, Meren
- Sjåstad: Sjåstad, Oddevall, Gifstad, Vefferstad
- Solberg: Fagerliåsen, Øverskogen, Hørte, Sylling n, Sylling s, Tveiten
- Nordal: Grøtte, Sørsdal, Hennum, Tranby
- Hallingstad: Overn, Tranby 2, Tranby senter
- Lierskogen:Ø Kjenner, V Kjenner, Gjellebekk, Ovenstad, Rype, Sagvolden
- Gullaug: Gilhusodden, Huseby, Sørum, Kunterud, Linnes, Gullaug, Engerstad
- Hennummarka: Tranby 3a, Tranby 3b, Tranby 3c, Tranby 3d
Historikk og kultur
Hallvard av Huseby i Lier ble drept 1043, og senere gjort til helgen (St. Hallvard). Rester etter tidlig bosetting med ca. 100 gravhauger og -røyser; Fosskollen bygdeborg fra folkevandringstiden ligger på østsiden av Lierdalen. Slaget ved Hørte bro 1178 var et gjennombrudd for Sverre og birkebeinernes kamp om kongemakten. Gjellebekk skanse på Lierskogen stoppet Karl 12s angrep på Norge 1716; Grenaderløpet arrangeres til minne om dette.
I 1721 fikk Lier, som første bygd i landet, fast almueskole. På Gjellebekk ble det drevet marmor- og kalksteinsbrudd på 1700- og 1800-tallet (se Gjellebekkmarmor); det ble blant annet levert store mengder stein til Frederikskirken i København (marmorobelisk).
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1970) har fem sølv roser og fem sølv knopper mot en rød bakgrunn; symboliserer fruktdyrking.
Navnet er flertall av li, ‘dalskråning’.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Borgen, Per Otto: Lier bygdeleksikon, 1997, isbn 82-91649-03-0, Finn boken
- Broe, Unni & Solrun Skogstad: "Smukt bebyggede gaarder": bygningshistorie i Lier, 2000, isbn 82-990409-3-0, Finn boken
- Fladby, Rolf m.fl.: Liers historie, 1953–77, 7 b., isbn 82-990409-2-2, Finn boken
- Jacobsen, John W.: Kjære Lier : streiftog gjennom kommunens utvikling på 1900-tallet, 2007, isbn 978-82-991196-6-5, Finn boken