Narva er en by i Estland, ved elven Narvas venstre bredd, 12 kilometer fra munningen. Byen, som har 54 409 innbyggere (2020), er landets tredjes største by. Vel 94 prosent av innbyggerne har russisk som morsmål, og vel 82 prosent av innbyggerne er etnisk russiske.
Næringsvirksomhet
Narva var et industrielt senter av stor betydning i sovjetperioden. Særlig energiproduksjonen er fortsatt viktig, mens flere andre industrier er havnet i krise på grunn av avskårne eller svekkede handelsforbindelser østover. Jernbanelinjen mellom Tallinn og St. Petersburg går gjennom Narva.
Historie
Etter at danskene hadde grunnlagt sitt velde i Estland i 1219, anla de i 1256 borgen Narva (senere Hermannsborg), der det fra før lå en estisk landsby. Narva ble solgt til Den tyske orden i 1346 og ble en viktig handelsby. I 1492 anla tsar Ivan 3 Vasiljevitsj borgen Ivangorod på den russiske siden av elven.
Narva ble okkupert av russerne fra 1558 og av svenskene fra 1581. De utbygde Narva til en sterk festning. Under den store nordiske krig vant svenskene under Karl 12 over Peter den store ved Narva i 1700, men russerne inntok byen i 1704 og deporterte størstedelen av innbyggerne.
Fra 1850-årene ble tekstilindustrien sterkt utbygd. Det meste av byen ble ødelagt under andre verdenskrig i kamper mellom sovjetiske og tyske styrker. Byen ble gjenoppbygd under sovjetisk styre etter krigen. Under den sovjetiske okkupasjonen ble estere hindret i å bosette seg i Narva, og byen ble nesten fullstendig russifisert.