Kvinne- og kjønnsforskning, fellesbetegnelse for feministisk forskning innenfor mange ulike fag. I løpet av 1980-årene ble det etablert sentre for kvinneforskning ved alle de fire universitetene i Norge, og der foregår det både humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig kvinne- og kjønnsforskning.
Det er særlig i løpet av 1980- og 1990-årene utviklet et utstrakt og fruktbart forskningssamarbeid både mellom de nordiske land og på tvers av faggrenser. I dag finner en nærmere tjue kvinneforskningssentre i de nordiske land, og i alle land utgis det ett eller flere nasjonale tidsskrifter for kvinne- og kjønnsforskning.
Forståelsen av at likestilling ikke bare er et kvinnespørsmål, men noe som omfatter begge kjønn, har fra starten av vært en premiss i norsk og nordisk likestillingspolitikk, noe som er unikt i internasjonal sammenheng. Dette har også åpnet opp for et samarbeid mellom kvinne- og kjønnsforskerne og det som internasjonalt begynner å etablere seg som et eget felt for mannsforskning.
I Norden har kvinne- og kjønnsforskning allerede fra begynnelsen av 1970-årene hatt to beslektede formål. Det ene har vært å synliggjøre kvinners erfaringer, livsløp og levekår. Det andre har vært å vise betydningen av kjønn som generelt organiserende prinsipp, både kulturelt, sosialt, politisk og vitenskapelig. Tidligere ble denne feministiske forskningen bare kalt «kvinneforskning», men i dag brukes betegnelsen «kvinne- og kjønnsforskning», som henspeiler både på de to ovennevnte aspekter, og på erkjennelsen av at det ikke kun er kvinner som er kjønn. Den nordiske kvinne- og kjønnsforskningen har fra starten av vært sterkere orientert mot likhetstenkning enn den amerikanske og europeiske forskningen. Områder som utdanning, arbeid, politikk, sosial reproduksjon og dagliglivets organisering har vært sentrale forskningsfelt, mens blant annet forskning på kropp, identitetsdanning, sosialisering og mentalitet har stått svakere, og først de senere år for alvor kommet i fokus.
Nettopp fordi Norge og Norden blir sett på som et likestillingsparadis og fordi den nordiske kvinne- og kjønnsforskningen har forsket særlig mye på likestilling og politikk, er det stor interesse for Norden blant internasjonale kvinne- og kjønnsforskere.
Internasjonaliseringen synliggjøres også ved at en stadig økende andel artikler og forskningsresultater fra nordiske kvinne- og kjønnsforskere utgis på engelsk og at den nordiske kvinneforskning i dag også har sitt eget engelskspråklige tidsskrift NORA – Nordic Journal for Women's Studies.