øyepål

Øyepålen har store øyne og en mørk flekk ved brystfinnen. Munnen er tydelig underbitt, og haken har en liten skjeggtråd. Den kan likne sypiken.

Arten er utbredt fra den engelske kanalen og nord til Island og Bjørnøya. Den finnes langs hele norskekysten opp til Barentshavet. Den er vanligst på dyp mellom 50–25 meter, der den ofte finnes over bløtbunn. Der lever den av ulike pelagiske krepsdyr som for eksempel reker, krill, hoppekreps og tanglopper.

Øyepålen vokser raskt og blir kjønnsmoden etter bare 1–2 år. Den er også kortlivet, og få individer blir eldre enn fem år. Den gyter om våren – hovedsakelig i perioden januar-mai. Egg og larver er pelagiske. Det er mange ulike gyteområder, blant annet på bankene mellom Shetland og Norge, og utenfor Lofoten og Vesterålen

Øyepålen er ikke egnet som matfisk, men er viktig som industrifisk. Arten er kortlevd og varierer naturlig mye i antall. Det gjør at det er vanskelig å forvalte arten. Fangstene (inkludert bifangst) var størst i 1975 med 308 806 tonn. Siden har fangsten gått sterkt tilbake og har variert mellom 10 000 og 100 000 tonn årlig. Kvoten for norske fartøy var i 2019 cirka 82 000 tonn.

• torskefamilien
• industrifisk