undervekt

Spiseforstyrrelser er en vanlig årsak til undervekt. Spesielt hos unge kvinner er anorexia nervosa en viktig årsak, men spiseforstyrrelser forekommer også stadig hyppigere hos barn og hos personer på 40 år eller mer, av begge kjønn.

Dødeligheten av anorexia nervosa hos unge kvinner er mer enn tolv ganger så høy som den generelle dødelighet i samme aldersgruppe. Det utvikles en sterk aversjon mot mat, og pasienten har angst for å legge på seg. Menstruasjonen blir borte, blodtrykket og pulsfrekvensen er ofte redusert og huden blir tørr.

Ikke sjelden er tilstanden også preget av at pasientene selv utløser brekninger etter måltider. Dette kan blant annet skade tannemaljen. Noen pasienter i denne gruppen misbruker avføringsmidler, noe som over tid kan forstyrre og redusere tarmperistaltikken. Man kjenner ikke sikkert hva som ligger bak anorexia nervosa, men regner med at det er flere årsaksfaktorer: genetiske, nevrokjemiske, psykologiske og sosiokulturelle. Om lag halvparten blir fullstendig friske etter adekvat behandling, som vanligvis inkluderer en aller annen form for psykodynamisk terapi.

Det er viktig å være klar over at undervekt også kan være et tegn på underliggende sykdommer, som for eksempel tuberkulose og aids. Ved flere former for kreft kommer pasientene inn i en katabol fase (se stoffskiftet). Det vil si at de forbrenner eget vev, inkludert muskler. Samtidig har de nedsatt matlyst. Intravenøs ernæring kan bli aktuelt før annen behandling settes i gang.

Ved hypertyreose vil vektreduksjon ofte, men ikke alltid, være et tegn. Opphold i store høyder (over 5000 m) fører regelmessig til vekttap. Årsaken kan blant annet være at enzymer i respirasjonskjeden påvirkes av lavt oksygentrykk og av den respiratoriske alkalose som man utvikler i slike høyder.

Sett i globalt perspektiv er mangelfull ernæring den viktigste årsaken til undervekt. Selv i de tilfeller der kostholdet kan være tilstrekkelig med hensyn til kalorier, kan det være helseskadelig på grunn av mangel på vitaminer (særlig vitamin A), jern, selen, jod og proteiner.

Proteinundernæring (kwashiorkor) rammer mange barn når de avvennes fra morsmelk. Tilstanden preges av vannansamlinger i kroppen, blant annet i form av trommemave (ascites). Årsaken er reduksjon av plasmaproteiner, med forandring i den kolloid-osmotiske balanse over kapillarveggen (se Starlingbalansen).

Kombinert kalori- og proteinmangel kan gi en tilstand av ekstrem avmagring (marasme), med tap av muskelmasse og underhudsfett og med forstyrrelser i elektrolyttfordelingen (se elektrolytt) i kroppen.

En annen kostholdskomponent som ofte mangler, er rent drikkevann.