Studier av sjeldne arvelige kreftformer som retinoblastom (ondartet øyesvulst i netthinnen hos barn) ga ytterligere holdepunkter for at tumorsuppressorgener eksisterte, og at skader på disse genene var ansvarlige for den arvelige disposisjonen som man ser i mange kreftformer.
I 1971 postulerte den amerikanske legen og genetikeren Alfred Knudson (1922–2016) at det måtte minst to treff («hits») til for at kreft skulle utvikle seg, og at disse treffene måtte ramme begge kopiene av et gen. Ved å sammenligne debutalder, frekvens av flere svulster i øyet samt hvor ofte ett eller begge øynene var rammet hos pasienter med og uten familiær forekomst av retinoblastom, formulerte Knudson sin «two hit»-hypotese, som senere er bevist molekylært.
Han postulerte at sykdommen skyldtes mutasjoner i to trinn, og sannsynliggjorde at arvelig betinget retinoblastom skyldtes én nedarvet og én ny mutasjon, mens det spontane ensidige retinoblastomet skyldtes to spontane mutasjoner.
Det er senere vist at den første mutasjonen ofte er en mindre mutasjon som rammer én eller noen få baser i DNA, mens den andre mutasjonen gjerne er en større eller mindre delesjon av DNA-materiale.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.