Øre. Høyre øre med skallebenet gjennomskåret, sett forfra.
Hørsel. Fra en punktformet lydkilde brer lydbølgene seg radiært gjennom luften. Tegningen viser hvordan de forplanter seg i det ytre øre, i mellomøret og i det indre øret. Gjennom den ytre øregangen (1) overføres de til mellomøret ved hjelp av trommehinnen (2). Vibrasjonene som lydbølgene skaper i trommehinnen, overføres til de små, sammenleddede ørebenene, først til skaftet av hammeren (3), deretter til ambolten (4) og til slutt stigbøylen (5). Denne har en «fotplate» som passer inn i en tilsvarende åpning, det ovale vindu (6), mot det indre øret. Stigbøylens vibrasjoner bringer bevegelser i vestibularapparatets perilymfe (7 og 8). Vibrasjonene forplanter seg gjennom vindingene i sneglehuset (9), hvor deres energi blir omgjort til nervøse lydinntrykk, før de utlignes mot det runde vindu (10).
Sneglehuset er en del av det indre øret. Det ligger i et hulrom i tinningbeinet og inneholder sanseorganet for hørselen, Cortis organ.
I Cortis organ omformes lydbølgene til elektriske impulser som ledes videre til hjernen gjennom hørenerven.
Sneglehuset er hos mennesket bygget som en konisk spiral omkring en kjegleformet akse av spongiøst bein (modiolus), med 2½ vindinger formet som et sneglehus.
Spiralens åpning står i forbindelse med det bevegelige ørebeinet stigbøylen i mellomøret som formidler trykkbølger gjennom spiralen. I denne kanalen rager en tynn beinkam ut fra sentralaksen. Mellom denne og den motstående veggen er det festet en bindevevsmembran (lamina basilaris), slik at kanalen deles i to: i en øvre del (scala vestibuli) og en nedre del (scala tympani).
De to delene er forbundet med hverandre i toppen av spiralen (cupula cochlea) ved en åpning (helicotrema). Mellom dem ligger den såkalte hinnete labyrinten (ductus cochlearis), formet som et trekantet rør oppå bindevevsmembranen og fylt med en klar væske som kalles endolymfe. Også i rommet over og under den hinnete labyrinten er det væske; den kalles perilymfe.
Det er på basalmembranen i den hinnete labyrinten at reseptororganet for lydbølgene ligger (Cortis organ). Den ytterste delen av denne spiralen oppfatter de høyeste tonene, mens den indre, sentrale delen nær toppen oppfatter de dypeste.
Bare pattedyr har sneglehus; en del pattedyr har noen flere vindinger enn mennesket. Fugler og krypdyr har en nesten rett cochlea-gang der blindenden betegnes lagena. Fisk og amfibier har kun en ganske kort lagena.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.