picornavirus

Blant picornavirus finner man en rekke virus som fremkaller sykdommer hos mennesker og dyr. De mest kjente er poliovirus, som er årsak til poliomyelitt, hepatitt A-viruset (hepatittvirus A) og munn- og klovsykevirus (forkortet FMD-virus) som forårsaker munn- og klovsyke, en svært smittsom virussykdom som rammer klauvdyr, særlig drøvtyggere og gris.

Siden poliovirus, ECHO-virus og coxsackie-virus hovedsakelig infiserer celler i mage-tarmkanalen hos mennesker, ble de opprinnelig gruppert under navnet enterovirus. Disse virusene kan imidlertid også forårsake sykdommer i luftveiene og sentralnervesystemet. Rhinovirus smitter hovedsakelig til nese og svelg (nasopharynx), og er vanlige årsaker til forkjølelse (ikke influensa) hos barn og voksne.

Cardiovirusene er hovedsakelig muspatogener og overføres veldig sjelden til mennesker.

Parechovirus formerer seg hovedsakelig i mage-tarmkanalen og forårsaker diaré hovedsakelig hos unge voksne, ofte med luftveiskomplikasjoner.

I de fleste tilfeller er picornavirusinfeksjoner hos mennesker uten sykdomssymptomer.

For de fleste picornavirus kan forskjellige serotyper skilles ut fordi virusene har forskjellige overflateproteiner.

Viruspartiklene har vanligvis en diameter på 22–30 nanometer og ikosahedral struktur. De består av et kapsid som omslutter et lineært enkelttrådet RNA-molekyl. I kapsidets overflate finnes tre overflateproteiner: 1B (VP2), 1C (VP3) og 1D (VP1) så vel som det interne proteinet 1A (VP4).

Picornavirus har ikke lipidholdige skall, dette gjør dem motstandsdyktige mot organiske løsningsmidler.

RNA-genomet har positiv polaritet, det betyr at det funger på samme måte som mRNA.

Genomet RNA bærer i 5'-enden et kovalent bundet protein og i 3'-enden en polyadenylsyresekvens. Den 5'-terminale enden blir fulgt av et veldig langt, ikke-oversatt område som inneholder RNA-replikasjonssignaler og et «internt ribosominngangssted». Dette området er utgangspunktet for transkripsjonsprosessen. Det meste av RNA-genomet består av en enkelt åpen leseramme (såkalt Open Reading Frame) som inneholder den genetiske informasjonen for alle virusets proteiner.

Når viruset smitter videre forankrer det seg til vertscellens overflate og får cellen til å svelge viruset inn i seg. Virusets arvestoff kopieres gjennom flere steg og pakkes så inn i et nytt kapsid, eller proteinkapsel.

De fleste picornavirusinfeksjoner forårsaker karakteristiske morfologiske forandringer i vertscellene.

• virus
• infeksjonssykdommer