Mastcelle, mastocytt, er en type bevegelige celler (20-30 µm store) som finnes i løst bindevev (i adventitia, i veggen på små blodkar etc.). De har stor, rund kjerne, og kan opptre enkeltvis eller i små grupper. Cellene deltar i kroppens immunforsvar og finnes også i det løse bindevevet langs kapillarene i tarmveggen, luftveiene, lærhuden og i granulasjonsvev (sårvev).
Mastcellenes cytoplasma er rikt på små korn (granuler), og navnet henspiller på at mastcellene i mikroskopet ser ut som om de skulle ha «forspist seg» på partikler. Kornene inneholder blant annet heparin, som hemmer blodets koagulasjon, samt histamin, som gjør kapillarveggene mer gjennomtrengelige, slik at blodvæske kan sive ut i det omgivende vevet.
Mastcellene er av betydning for immunreaksjoner og kan blant annet binde til seg antistoffer, deriblant dem som er årsak til overfølsomhetssykdommer som høysnue og elveblest. Når reaksjonen mellom antigen og antistoff finner sted på cellenes membran, skades disse og frigjør blant annet histamin, som fremkaller symptomer og tegn på allergi, slik som hevelse og blemmedannelse. Antallet mastceller reduseres med alderen, slik at reaktiviteten i hud og slimhinner etter hvert avtar.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.