[go: up one dir, main page]

Urticaria
Elveblest er en av de vanligste formene for legemiddelutslett
DermNet.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Legemiddelutslett er uønskede reaksjoner i huden fremkalt av legemidler. Forekomsten av legemiddelutslett er usikker på grunn av underrapportering. I bivirkningsrapporter opptrer hudreaksjoner som den største gruppen av legemiddelbivirkninger. En del antibiotika har særlig evne til å fremkalle hudreaksjoner, og gir utslett hos opptil fem prosent av pasientene som tar dem.

Risikoen for å reagere med utslett på legemidler er høyere hos kvinner enn hos menn, øker med alderen og med antall medisiner pasienten bruker. Pasienter med aids har en særlig høy risiko for å reagere på legemidler.

Årsaker

Det er forskjellige mekanismer som kan ligge bak legemiddelutslett. I de fleste tilfeller dreier det seg om immunologiske overfølsomhetsreaksjoner (allergier) rettet mot molekyler i legemiddelet eller nedbrytingsprodukter av dette. Ofte vil legemiddelmolekylet binde seg til et protein, før det forårsaker immunresponsen. De allergiske reaksjonene kan være av forskjellige typer. Vanligvis vil det ikke være mulig å identifisere hvilket molekyl som har utløst reaksjonen.

Andre mekanismer kan være at dosen blir for høy, for eksempel ved nedsatt nedbrytning eller redusert utskillelse av legemidlet, eller et legemiddel kan forstyrre det normale stoffskiftet i kroppen. Da vil det kunne føre til opphopning av stoffer som kan forårsake utslett (porfyria cutanea tarda). I mange tilfeller er mekanismen for legemiddelutslettet ikke kjent. En del bivirkninger i huden er doseavhengige og skjer hos nesten alle som bruker visse legemidler. Et eksempel er hudforandringer ved langvarige kortisonkurer: Huden blir tynn og skjør, det oppstår lett blåmerker og ansiktet blir rødlig. Et annet eksempel er håravfall ved bruk av cytostatika.

Ulike former

Det finnes mange typer legemiddelutslett. De mest kjente er:

Eksempler på alvorlige former for legemiddelreaksjoner, som kan være dødelige, er Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS).

Kløe

Kløe kan ha mange årsaker hvorav legemidler er én mulighet.

Eksantematøse reaksjoner

Morbilliformt legemiddelutslett
Eksempel på et morbilliformt utslett utløst av penicillin
DermNet New Zealand.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Eksantematøse reaksjoner er den vanligste formen for legemiddelutslett. Det typiske utslettet utvikler seg i løpet av ett til noen få døgn. Utslettet består av tallrike, noen millimeter store, røde til rødfiolette punkter og flekker som kan flyte sammen til å danne store, sammenhengende utslett, spesielt i armhuler og oppad på lårene. Utslettet er bare lett hevet over hudens normale overflate og vil etter noen dager bli tørt og litt skjellende. Utslettet kan ligne meslinger (morbilli), og kalles derfor også morbilliformt legemiddelutslett. Kløen kan variere fra lett til meget uttalt, og allmenntilstanden kan være påvirket med feber og litt slapphet. Etter at det utløsende legemiddelet er fjernet, vil reaksjonen gå tilbake i løpet av et par uker. I noen tilfeller kan det ta lengre tid.

Urticaria

Urticaria (elveblest) er en akutt reaksjon i huden som kan ha mange forskjellige årsaker, hvorav legemidler er én mulighet. Typisk for dette utslettet er at det kommer fort og forandrer seg stadig. Huden er rød og vablete, men glatt, og er helt normal igjen når reaksjonen glir over, ofte i løpet av timer eller et par døgn. Urtikarielle legemiddelreaksjoner kan være allergiske eller ikke-allergiske. Ved allergisk type har pasienten dannet IgE-antistoffer mot legemiddelet eller nedbrytningsprodukter av dette. Denne formen for legemiddelreaksjon kan gi livstruende reaksjoner av typen anafylaktisk sjokk (allergisk sjokk) og akutt pustebesvær. Penicillin er oftest årsaken til slike reaksjoner.

Purpura

Purpura er en misfarging av huden som skyldes at blodet kommer ut i huden. Årsaken kan være at antallet trombocytter er for lavt som følge av en legemiddelreaksjon som har skadet eller ødelagt trombocyttene, eller at det er oppstått en betennelsesreaksjon i karveggen (vaskulitt) som fører til at karet ødelegges og blod siver ut i huden.

AGEP

AGEP
DermNet New Zealand.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

AGEP (akutt generalisert eksantematøs pustulose) er en karakteristisk legemiddelreaksjon med feber og et utslett som består av erytem og tallrike, små, sterile pustler. Reaksjonen kommer gjerne bare 1–2 dager etter at pasienten har startet med medikamentet, noe som tyder på at pasienten er blitt sensibilisert tidligere. AGEP sees hyppigst ved bruk av antibiotika.

Fotosensibilisering

Fotosensibilisering, overfølsomhet for lys, kan være forårsaket av medisiner, for eksempel medisiner som brukes til behandling av psykiske lidelser. Dette kan eksempelvis være fentiaziner, som klorpromazin og levomepromazin. Tetrasykliner kan også forårsake fotosensibilisering.

Fiksert legemiddelutslett

Fiksert legemiddelutslett er en sjelden, men karakteristisk form for legemiddelutslett. Den arter seg ved én eller noen få røde flekker som opptrer på samme sted hver gang det aktuelle medikamentet inntas. Den røde flekken vil etter noen gangers oppblussing etterlate seg en permanent, brun flekk. Ofte utløses reaksjonen av hodepinetabletter som inneholder fenazon eller salisylater.

DRESS

DRESS (drug reaction with eosinophilia and systemic symptoms) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon som sees hyppigst ved bruk av antiepileptika og sulfonamider. Forekomsten er anslått til mellom 1/1000 og 1/10 000 av pasienter som bruker disse medisinene. En mulig forklaring på reaksjonen er at de som reagerer, har nedsatt evne til å bryte ned visse toksiske metabolitter av disse legemidlene. Reaksjonen starter gjerne to til fire uker etter at pasienten startet med medikamentet, med feber og utslett. Typisk er rødhet og hevelse i ansiktet. Lymfeknutene vil ofte være forstørret, og det kan være affeksjon av indre organer, hyppigst lever, men også nyrer, hjerte og lunger.

Diagnose

Legemiddelreaksjon bør alltid mistenkes når det oppstår hudreaksjoner hos en person som bruker legemidler.

Diagnosen bygger på det kliniske bildet av utslettet samt sykehistorien. Man legger vekt på å få frem sammenhenger i tid mellom bruken av legemiddelet og utbruddet av utslettet. Hudbiopsi kan være til hjelp, men gir vanligvis ikke noe entydig svar.

Diagnosen kan sannsynliggjøres ved at utslettet blir borte når det mistenkte legemiddelet fjernes, og styrkes ytterligere hvis utslettet kommer tilbake hvis legemiddelet gis på nytt. Det siste vil vanligvis ikke bli gjort, da det vil medføre ubehag for pasienten og i noen tilfeller kan være farlig. Man må derfor ofte – kun ved mistanke om legemiddelutslett – unngå det aktuelle legemiddelet i fremtiden. Vanligvis finnes det alternative medikamenter som kan brukes.

Allergitester har liten anvendelse når man skal stille diagnosen legemiddelutslett. Årsaken er at reaksjonen ofte skyldes ukjente ikke-allergiske mekanismer, eller at reaksjonen ikke er rettet mot medikamentet slik det inntas, men mot et mellomprodukt som oppstår under nedbrytningsprosessen i kroppen.

Behandling

Behandlingen er i første rekke å fjerne det aktuelle legemiddelet. I mange tilfeller kan det være aktuelt å gi symptomatisk behandling i tillegg. Antihistaminer kan være effektive ved urtikarielle reaksjoner. Ved andre kløende legemiddelreaksjoner har de som regel ingen eller liten effekt. Man kan eventuelt forsøke antihistaminer med søvndyssende (sederende) virkning, men disse er best egnet til kveldsbruk. Eksantematøse reaksjoner og AGEP kan respondere på lokalbehandling med kortisonpreparater. Ved kraftige legemiddelutslett kan det være aktuelt å bruke kortisontabletter i én til fire uker. De alvorlige legemiddelreaksjonene vil ofte kreve sykehusinnleggelse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg