in vitro-fertilisering (IVF)

Før behandlingen starter, gjøres en grundig vurdering av kvinnen. Dette består av blodprøver og ultralydundersøkelser. Dette gir et grunnlag for å bestemme hvilken hormondose som skal brukes for den videre behandlingen.

Kvinnen stimuleres med hormoner slik at flere egg modnes i samme syklus. Hormoninjeksjonene inneholder follikkelstimulerende hormon (FSH) og eventuelt luteiniserende hormon (LH) som sørger for modning av egg. I tillegg brukes medisiner for å hindre at eggløsningen skjer ukontrollert. Dette er enten GnRH-agonister eller GnRH-antagonister. Hormonstimuleringen starter fra dag to i kvinnens menstruasjonssyklus og settes daglig over en periode på 10–14 dager. Hormonstimulering under IVF-behandling kan oppleves som emosjonelt krevende og kan gi fysiske plager som oppblåst/stinn buk og ømme bryster.

Kvinnen blir fulgt opp med ultralydundersøkelser av eggstokkene for å overvåke responsen på hormonstimuleringen ved å telle størrelse og antall eggposer som er under utvikling. Når eggposene har vokst til egnet størrelse (16–20 mm) settes en eggløsningssprøyte. Egguttak gjøres 36 timer senere.

Når eggene er modne, hentes de ut. Dette er et poliklinisk inngrep som foregår i lokalbedøvelse i skjeden, ofte kombinert med lett beroligende medikasjon. Inngrepet gjøres ultralydveiledet gjennom skjedeveggen. Follikkelvæske i eggposene suges ut ved hjelp av vakuum og overføres til et reagensglass. Embryolog/bioingeniør på laboratoriet mikroskoperer follikkelvæsken og finner eggcellene som overføres til egnede skåler og gjøres klart for befruktning med sædceller. Egguthentingen varer vanligvis omtrent 15 minutter. Kvinnen får informasjon samme dag om antall egg som ble funnet.

Ved standard IVF tilsettes noen hundre tusen sædceller (spermier) fra kvinnens partner eller fra donor. Ved intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI), velges én sædcelle som sprøytes direkte inn i eggcellen. Befruktningen foregår under stabile forhold i et varmeskap med kameraovervåkning. Befruktede egg (embryo) dyrkes i to til seks dager og overvåkes gjennom de ulike stadier av celledelingene.

Etter dyrkning i laboratoriet, velges et av embryoene og settes inn i kvinnens livmor. Vanligvis settes bare ett befruktet egg tilbake til livmoren. Denne prosedyren er smertefri. Embryoet vil kunne feste seg i livmorslimhinnen og utvikle seg videre som ved en vanlig befruktning. Dersom det er flere befruktede egg med god kvalitet, vil disse kunne fryses ned. De kan tines og settes tilbake i kvinnens livmor ved en senere anledning, dersom første innsetting ikke resulterte i graviditet eller til bruk ved seinere søskenforsøk. Tidspunkt for opptining og tilbakeføring krever nøye vurdering. Denne behandlingen kalles ofte som «fryseforsøk». Embryo på frys kan oppbevares frem til kvinnen fyller 46 år.

Etter tilbakesetting av embryo, gis ofte tilskudd av progesteron for å optimalisere forholdene i livmorslimhinnen. Det finnes ulike former for slik lutealfasebehandling eller støttebehandling. Felles er at alle inneholder progesteron og som regel gis i skjeden to ganger daglig.

Etter gjennomført IVF-behandling gjøres en graviditetstest to uker etter tilbakeføring av embryo. Testen kan være en urinprøve som tas hjemme eller en blodprøve der hCG-nivået blir målt. Ved positiv graviditetstest vil kvinnen bli fulgt opp med en ultralydundersøkelse i svangerskapsuke syv til åtte. Om det da finnes ett foster, normalt plassert i livmoren og med et hjerte som banker, blir graviditeten som regel fulgt opp som en hver annen graviditet.