gjesping – Store medisinske leksikon

Gjesping er dyp innånding med åpen munn. Gjespingen er ikke viljestyrt, og opptrer for eksempel når man er trett eller kjeder seg. Den dype innåndingen har trolig betydning for å fylle underventilerte lungeblærer (alveoler) med luft og å hindre dem i å falle sammen. Innåndingen stimulerer også strømmen av venøst blod mot hjertet.

Les mer i Store norske leksikon

respirasjon

Kommentarer (2)

20. januar 2016 skrev Lucie Strømsnes

Hei, kanskje gjesping er et "glemt" instinkt/nedarvet anlegg som skjerper hørselen før vi sovner. Gjesping påvirker trykket i ørene som f.eks. ved at dotter i ørene under flyreise forsvinner, og hørselen forbedres. Siden vi skal sove og lukke øynene, må kanskje hørselen overta fight-flight responsen. Gjesping kan dermed ha en betydning før innsovning...og samtidig flekker vi tenner når vi åpner munnen ved gjesping, slik at de rundt oss forstår vi vil ha fred for å gå til ro;) Lucie

25. januar 2016 skrev Ole Henning Skjønsberg

Dette var interessante betraktninger. Dessverre skal tekstene i SNL være svært kortfattede, så jeg er redd det ikke lar seg gjøre å ta de momentene du skriver om inn i teksten.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Respirasjonsfysiologi

Åshild Odden Miland

Førsteamanuensis i fysiologi, OsloMet – storbyuniversitetet