ferritin

Normalt er konsentrasjonen av ferritin i blodserum rundt 30–300 mikrogram per liter. Små eller tomme jernlagre har vanligvis liten eller ingen konsekvens, men hvis det er for lite jern i kosten over tid eller hvis det tapes mye jern gjennom blødninger, kan det utvikle seg jernmangelanemi. Det motsatte er tilfelle ved hemokromatose hvor det tas opp jern fra kosten selv om kroppen allerede har nok eller for mye jern. Måling av ferritin i en blodprøve er et godt hjelpemiddel i diagnostikk av disse tilstandene.

Selv om jernholdige ferritinmolekyler kan måles i blod, skjer den aktive transporten av jern i blodet ved at jern binder seg til proteinet transferrin. Hvor stor andel av dette transportmolekylet som faktisk har bundet jernmolekyler (transferrinmetning) samsvarer med den totale mengden av jern i kroppen og kan i tillegg til ferritin brukes til vurdering av jernstatus.

Ferritin er også et såkalt akuttfaseprotein og vil derfor øke ved alle akutte betennelser eller vevsskade. Betydningen av ferritinøkning i denne situasjonen er ikke så godt kjent. Ferritin lagres hovedsakelig i leveren når kroppen har overskudd av jern. Ved skade på levercellene vil ferritin slippes ut i sirkulasjonen og konsentrasjonen i blodet kan bli svært høy. Det er derfor vanskelig å bruke ferritin til bestemmelse av jernstatus når det foreligger en akuttfasereaksjon eller leverskade.

Hemosiderin er en annet lagringsform for jern som øker i makrofager etter gjentatte blodtransfusjoner. Jern kan ikke mobiliseres på samme måte fra denne lagringsformen som fra ferritin. Når det er mye nedslag av hemosiderin kalles tilstanden hemosiderose.